Før sesongstart i år hadde jeg en god følelse. 2019 var ikke mitt beste år, men med større kjennskap til mange områder i Mjøsa, og med økt tro på egne ferdigheter innen agnfiske, var det grunn til å håpe på 2020 som et bedre fiskeår. Og, året startet på beste måte på Vänern. Jevnt over godt fiske, og en toppfisk 10,3kg var fasiten da januar var over. Lite visste jeg om at neste tur skulle bli den siste på Vänern på lang tid: Coronaen kom, og coronaen ødela. En lenge planlagt tur til Dalbergså med gjengen måtte skrinlegges. Det var en stor nedtur.
Istedenfor trolling i Sverige, ble ventetiden inn mot 1.mai preget av isfiske og stangfiske fra land. Begge deler med fine opplevelser, men trollingabstinensene var til å ta og føle på. Lite fiske vinter og vår var nok en medvirkende årsak til at det ble mange timer på Mjøsa da mai endelig kom. Måneden ga både mange og større fisker enn vanlig, deriblant flere rett over og under 5kg. 31.mai kom månedens høydepunkt; en ørret på 6100 gram.
Juni måned ønsket ikke å levere dårligere enn mai. De første to ukene ga flere fine ørret på agnfisk og flasher. Det er en type fiske jeg har hatt dårlig kontroll på tidligere, men årets fangster feide all tvil om hvorvidt man skal satse videre på dette tilside. 14.juni, under første del av Gjesvær Cup, kom årets største mjøsørret. Den tok, som de fleste andre, på agnfisk. Etter to år uten punding, var plutselig årets andre fisk over den magiske grensa sikret. Vekta var 7010 gram.
2020 skulle også bli et bra konkurranse-år, til tross for et corona-avlyst NM. Jeg har fortsatt tilgode å vinne noe, men resultatene lot seg høre, og 2.de plassen på Fiskefesten i Rendalen henger høyt når året skal oppsummeres. Arild Falkfjell og jeg dannet "Team Fjørfalken", og vi stiller nok opp igjen til nye 45 timers non-stop fiske i 2021.
Juli og august er feriemåneder, men utenom familietiden ble det også tid for trolling. Blant de beste minnene er nok en tur med Arild i slutten av juli, hvor vi var så heldige å få ikke mindre enn to ørreter i 5kilos-klassen.
Det gode året ble vingeklipt av en gedigen nedtur: Med september sprakk nyheten om myndighetenes ønske om stans av settefisk i Mjøsa. Jeg orker rett og slett ikke å skrive mer om det. Dette er en kamp vi foreløpig har tapt, men ikke gitt opp. Gir vi opp, vil Mjøsa dø som fiskeplass. Så enkelt, og så jævlig er det. Fortsettelse følger! Fra og med oktober var det også slutt på det gode fisket. Et uvanlig tregt fiske, sannsynligvis forårsaket av en like uvanlig høy vannstand, preget hele høsten. Jeg flyttet båten til Biristrand, og i takt med at tømmerstokker, gress og annen dritt forsvant, ble fisket bedre. Helt frem til siste tur den 11. desember var fisket bra - dvs. ikke fantastisk, men med godkjent fisk nesten hver dag. Noe "stang ut" gjorde at vinterens største fisk ble denne på 70 cm:
Planleggingen av neste sesong er allerede godt i gang, men visse ting har vi ikke kontroll over. Vi kan bare håpe at viruset forsvinner, og at grensene mot nabolandet igjen kan åpnes. De uvanlig hyppige fangstene av storlax i Vänern vil bli sjeldnere, grunnet mangelen på utsett av Guldspångslax. Til stor glede er det dog meldt om et godt stamfiske i høst, og tilgang til ny Guldspångslax fom 2022. Om Mjøsa "dør", vil man iallfall ha et berettiget håp om fortsatt godt fiske på Vänern igjen i fremtida. Det vil bety enormt mye. Høst -og vinterfisket på Vänern har vært særdeles godt i år, og det er ikke med lite misunnelse man har kunnet lese om fangstene. Akkurat det må jeg bare innrømme.
På Storsjøen i Rendalen er det varslet endring av fiskereglene, og det gjenstår å se om Fylkesmannens ønske om bl.a et max antall stenger på 4 vil materialisere seg. En ny lov om innlandsfiske har også sett dagens lys i 2020. Denne vil i ytterste konsekvens vil gjøre praktisering av C&R vanskeligere. 2020 har vært et godt fiskeår, men dessverre også et nokså dårlig år på mange andre måter. Det er vanskelig å ikke føle at vår hobby/livsstil er "under angrep".
Nå går det mot jul, og Team Fjørhanens julegave til seg selv er snart montert i båten: På neste tur er Lowrance Livesight tilgjengelig i Benetauen. Det alene gir grunn til å glede seg litt ekstra til 2021. La oss håpe det beste for det nye året. Godt Jul, og godt Nyttår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar