Penger i banken er èn ting - laue i fryseren er nesten like viktig for en trolligfisker! Flommen i Mjøsa har satt en stopper for fiske i sjøen. Da får man tenke nytt, og benytte anledningen til å skaffe seg de små, verdifulle lauene vi er så avhengige av. Etter noen få turer er høstens behov snart dekket. Om det blir noe mjøsfiske før 1. oktober er nå høyst usikkert - det er det naturkreftene som bestemmer. Man gleder seg uansett enormt til høstens fiske i nord!
For noen dager siden hadde kompis Stig Sørensen et meget godt fiske på Mjøsa. Han fikk bl.a to ørret på hhv 5,7 og 8,7 samme dag! Da måtte planene gjøres om, og det ble tur på meg også. Vel hjemme igjen tenker man tilbake på to - for meg - fantastiske dager. Det ble ørreter på 4,0-4,9-5,1 og 5,5 kilo, samt noen litt mindre. Etter dager med dårlig fiske kommer det alltid en god dag, og da må man være der. Det var jeg nå. Slike turer lagres i minnebanken for evig tid, og man fylles av takknemlighet. Fisken er veldig sprek nå - det er skikkelige utras, hopp og sprett. Også denne gang dominerte Herten-skallene, men fisken likte også en spesiell Rhino-variant.
Jeg klarte å slette alt av data på telefonen i et hektisk øyeblikk på sjøen, men har reddet de fleste bildene. Noen av fiskene følger nedenfor. Skitt fiske i august!
 |
| 76 cm |
 |
| 78 cm |
 |
| 75cm |
 |
| 67 cm |
Èn god dag, to til tre dårlige - sånn er det for den evig jaktende ørretfiskeren på Mjøsa for tida. Det kan bite med jevne mellomrom gjennom hele dagen, men det kan godt hende at det ikke biter i det hele tatt. Varierende vær betyr kanskje varierende fiske? Iallfall avløses høytrykk av lavtrykk, og omvendt, stadig vekk. At storørreten er der er det uansett ingen tvil om - Livesighten beretter om noen ordentlige bamser nede i dypet. Det gjelder å være der når disse bestemmer seg for å ta!
 |
| Hertenskallen fanger fortsatt mjøsørret. |
 |
| Torkel med fin fisk. |
 |
| To grove fisker bak lauene. |
Sommeren har kommet og vannet er varmt, dvs. iallfall i overflaten. Lenger ned er det trivselstemperatur å finne for letende ørret. Kanskje er dette grunnen til at nattfisket avtar på denne tiden av året, og vi går over til dagfiske med dyprigg. Likevel hadde jeg en god natt til søndag, hvor det ble fisk på 83 og 70cm. Den største var litt for slank til å være punding. Etter at lyset var kommet og ei laue senket ned på 9m kom det derimot en helt nydelig villfisk på 73cm og 5,2 kg. Ga meg da, meget fornøyd. Neste natt ga ingenting, men morgenen var desto bedre med to flotte ørret på 68 og 71cm. Hittil i år har jeg brukt veldig mye Hertenskaller, men også hjemmelakkerte skaller fungerer om de får sjansen. Tyriskaller, ØMS mm, det meste fanger om det brukes riktig.
Torkel med sønn var matros i båten på den siste turen. Livesighten bød på mye underholdning og spenning. Det er helt fantastisk hvor mye stor ørret som finnes i sjøen nå. La oss håpe det fortsetter til tross for stopp av settefisk. Tipper andelen villfisk jeg har fått i år ligger på rundt 75% så det er iallfal positivt. Ikke like bra er det at det har dukket opp garn her og der den siste tiden. Jeg trodde det hørte fortiden til. Våren har også vært preget av uvanlig mange bilder av død storfisk på nettet, mange av dem uegnet som mat. Selv om fisket er bra nå er det like viktig å slippe tilbake de store ørretene!
 |
| Gutta med 71 cm mjøssølv |
 |
| Villfisken på 5,2kg |
 |
| Fantastisk kondisjon! |
Fiskekonkurransenes "maraton" er over. 41 timer med non-stop fisking er ikke for alle, så de som deltar er definitivt blant de spesielt interesserte! Arild og jeg hadde et håp om å gjenta fjorårets suksess, men lyktes ikke å nå helt opp. Vi fikk totalt 4 stk fisk over minstemålet på 50cm. Hvor mange vi fikk under, samt antall bomhugg, har vi ikke telling på. Men, slik var det nok for mange andre også. Storsjøen er full av fisk, men det er overraskende mye smått, sett ift sjøens størrelse, dyp og tilgang på byttefisk.
Team Fjørfalken endte på 6. plass. Høydepunktet var fisken på 74cm, som tok en mort i en ØMS-skalle på riggen. De andre fiskene var hhv 52, 52 og 63 cm lange. Flotte fisker, med flotte farger! Det var som vanlig svært jevnt blant de beste, og til slutt var det Team Trøkk som stakk av med seieren. Vi gratulerer og ser allerede frem til neste års konkurranse!
Siste del av mai har vært en bra tid på Mjøsa. Det har blitt flere fine fisker, og starten på sesongen har vært den beste på flere år. Men, de siste to turene før Vådreggen var magre. Riktignok var en av av dem en ren rekogniseringstur før konkurransen, men likevel var det noe usikkerhet før lørdagen kom. Å velge område før en konkurranse er alltid vanskelig, særlig på Mjøsa hvor fisken flytter seg mye fra dag til dag. Nøkkelordet her er antageligvis "vanntemperatur", og i perioder med mye vind og strøm i vannet kan temperaturen variere veldig fra dag til dag.
Valget lørdag falt på sørligere deler av sjøen. På fredagen fisket jeg på et sted som ga det reneste bonanzafsket på konkurransen, men jeg var klar over risikoen og tok valget mitt vel vitende om at det kunne skje. I ettertid kan jeg ikke angre - jeg fikk fisker på 52, 57, 72 og 80 cm og endte opp som nr. 8 av 63 deltakere. Det gir et helt greit utgangspunkt før Høstdreggen i oktober. Ekstra moro var det at jeg lyktes med eldre, hjemmelakkerte skaller som har ligget urørte en stund. Uansett hvor mye nytt og fristende som kommer for salg er det viktig å ikke glemme hva som har virket tidligere. Jeg har kjøpt mye nytt, men finner gjerne tilbake til det "gamle" om hellet svikter. Det å ha for mye å velge mellom kan faktisk bli et problem! "Tenk tilbake" får bli mitt beste tips når fisken ikke biter. Til helgen er det NM. Skitt fiske til alle deltakere!
 |
| Fin ørret på 72cm. |
 |
| Noe slank fisk på 80 cm 5,6 kg. |
Endelig kom pundingen! Jeg har ikke fått en siden august 2021, så det var veldig godt. 80 cm og 6,1 kilo var fisken som tok ved Langodden 12.05 kl. 2249. Torkel var med og fikk æren av å kjøre fisken. Starten på sesongen har vært veldig bra, og jeg hadde ikke en tur uten fisk på minimum 70cm før Daladreggen forrige lørdag. Da gikk det oppskriftsmessig åt skogen! Nå stiger Mjøsa med 23cm i døgnet, og det blir spennende å se hva det har å si for fisket.
Mjøsfisket denne rare våren er godt igang. Flere pundinger har allerede kommet opp, og natt til lørdag var jeg selv svært nære. I mørket beit en 82 cm lang ørret over en Hertenskalle, og endte opp som gjest i båten. Vekta pendlet over og under de magiske seks kiloene, uten at jeg fikk stabilisert det hele tilstrekkelig til å gi meg noe endelig svar. Sørlige dønninger ødela for det. Jeg ville sette tilbake fisken raskest mulig og valgte derfor å bruke det laveste tallet på 5,84kg. Uansett en flott fisk! Fikk også en på 62 cm før turen var over. Har vært så trøtt at jeg ikke har orket å prøve riggfiske på morran enda. Jeg begynner tydeligvis å bli eldre. Må bruke briller på natta nå og har måttet holde pusten under håving for ikke å få sikten ødelagt av dogg! Iblant må man bare le av seg selv.
Natt til søndag ble spesiell, ikke minst fordi det la seg is (!) på sjøen i løpet av natta. Det jeg et lite øyeblikk trodde var tidenes 4-hugg viste seg å være overraskende solid mjøsis i et imponerende forsøk på å kappe snører og ødelegge planerboard. Heldigvis begynte bettet endel tidligere for meg denne natta, og jeg hadde fisker på 73 og 76cm før dette skjedde. En mindre fisk på 52cm tok etter at jeg hadde forlatt nattas primærområde. Det er som man forstår uvanlig kaldt i vannet, og det fiskes sakte. Sakte går nok også tiden til neste helg!
Datoen vi alle har ventet på kom natt til mandag. Vi hadde en trivelig samling før en haug med lauer ble satt i vannet kl. 0000. Hans Ivar Hagesveen og jeg måtte vente noen timer før det beit, men vi greide å lure opp to fine ørret på hhv 71 og 56 cm til slutt. Begge tok samme Herten-skallen i en lilla farge. Det holdt til en andreplass i vår meget lite høytidelige, interne konkurranse. Lars Hansen tok 4 ørret og innersvingen på oss alle! Ser frem til mange fine dager på Mjøsa nå. Skitt fiske!
Det har blitt 3-4 dager på sjøen de siste to ukene, uten det helt store å vise til. Litt frustrert blir man, da det vel aldri har blitt tatt flere store laks der ute enn nå. Bare i løpet av den siste uka er det tatt mange over 10 kg, den største på 14,28. Jeg har vært i det aktuelle området; Måken øst i Dalbosjøen, men har ikke lyktes helt. De tre siste øktene har gitt to lovlige ørreter, og en villaks på 5-6 kilo. Noen svenske team har hatt et helt makeløst fiske. Da er det bare å børste støvet av seg og prøve igjen! I det minste har jeg lært en ting eller to som kommer til å medføre endringer i hvordan jeg fisker fra nå av. Ingen fisketur er forgjeves, fisk eller ei!
Savnet etter fisket i Dalbosjön har vært stort de siste to åra. Coronaviruset og motortrøbbel får dele skylda for mangelen på turer. Nå er båten tilbake på plass! Søndag ble den hentet på Biristrand, og kjørt til Dalbergså - en tur på ca 9 timer. Helga før kjørte jeg 62 mil tur retur Örebro for å få tak i laue, så det går noen kroner til drivstoff for tiden. Mandagen bød på et lite "vindu" av godvær, i en tid med mye vind. Det var jeg takknemlig for, for jeg er ikke den aller tøffeste der ute. Jeg har stor respekt for sjøen, og har Coast-key, medlemskap hos Kystradio (aktiv distress-knapp på VHF), ursuit, redningsvest og telefonnumrene til Sjörädningsselskapet i Åmål og Källandsö lagret på mobilen. Når man ikke har vært på sjøen på en stund og kjører ut alene så er det iallfall slik for meg at jeg kan kjenne meg noe liten. Vannet er kaldt, to grader pr. nå.
Det viste seg å bli en meget god dag. Etter en tid hvor mange har brukt i snitt to dager på å få èn fisk, bet det bra for flere båter over hele sjøen. Jeg hadde planer om å reise nord for Bananen, men gjorde om og satte ut i Midtledern med kurs for Navnlösa. Nordøst for pinnen fant jeg et område med fisk, noe et ordentlig måkedykk kunne bekrefte. Jeg kjørte små lauer i Salsa -og Rhinoskaller og hadde ganske tidlig en ørret på 66cm i båten. Etter et bomhugg på rigg 7m fikk jeg en laks på 78cm og 6,8kg ca kl.1200. Den tok en liten Rhinoskalle lakket i "Tommy Nerstrand-style". Var da optimist mtp på full pott, men etter flere nye bomhugg mista jeg en kubbe anslått til 7-8 kg rett bak motoren, og dagen ebbet ut uten flere napp. Marginene var ikke helt med meg, men 7 kontakter og mye snellehyl gjennom dagen var likevel ikke noe å klage over! Håper på flere turer i nær fremtid!
 |
| 78 cm Vänern-sølv |
 |
| Båten på Kjell Reidars brygge |