torsdag 24. september 2020

Agnfisk!

En agnfisker får aldri ro i sjela før fryseren er full med agnfisk. Og; agnfiskens kvalitet betyr alt. Da er det best å skaffe den sjøl - så får man det som man vil. Moro er det og! Pausen i fisket på Mjøsa er en perfekt tid å gjøre det på. Da er vannet kaldt, og kvaliteten på agnfisken tilsvarende bedre enn om sommeren. Bare en drøy uke igjen nå, så er det på`n igjen!






fredag 11. september 2020

Mjøsas skjebne avgjøres nå!

Fylkesmannen ønsker å ende Mjøsas dager som attraktiv fiskeplass ved å stanse et av norgeshistoriens beste settefiskprosjekt. Her er min klage:

I forbindelse med Fylkesmannens ønske om stans av settefisk i Mjøsa, antar jeg at embetet vil motta nok av faglige begrunnede klager. Det er mange grunner til å fortsette med settefisk, og disse er allerede fremsatt av forskjellige aktører. Så vidt jeg kan se, er alle argumenter og rapporter i favør av settefisk, oversett. Med min klage ønsker jeg å sette fokus på hva stans av settefisk vil kunne føre til for folk og miljø rundt vår fantastiske innsjø. Jeg mener Fylkesmannen bør redegjøre for slike konsekvenser, og forklare hvorfor de ikke tas hensyn til, når han beslutter å stanse et prosjekt som har holdt liv i sjøen i så mange år.


Settefisk fra Mjøsa.

                                         

Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå hvor viktig mjøsfisket er for enkelte av oss. Det vil si - vi har etter hvert blitt ganske mange. Gruppa "Mjøsfiskern" på Facebook har for øyeblikket 3920 medlemmer. De enkelte fiskeforeningene rundt sjøen drives godt og kan vise til en sunn økonomi. Det samme gjelder Norges Trollingforbund. Under NM i trollingfiske, som hvert år arrangeres på Mjøsa, er det mellom 100-200 deltakere. Miljøene rundt sjøen er i stadig vekst, til glede for både fiskere og næringsliv.

Når det gjelder fiske etter ørret på Mjøsa, er dette for meg ingen hobby. Det er en livsstil - en måte å leve på. Det å være mjøsfisker innebærer en egen identitet, og vi som holder på mest, har funnet oss selv og meningen med våre liv. Sjøl jobber jeg i politiet, men jeg er ikke politimann. Politirollen er nettopp det - en rolle. Jeg er mjøsfisker, og jeg er stolt av det. Jeg bruker all fritid på Mjøsa, og når jeg ikke er der, planlegger jeg ny tur. Utstyr handles til enhver tid, helst lokalt. Det går aldri èn eneste dag uten at jeg gjør et eller annet relatert til mjøsfiske, og i tankene er jeg på Mjøsa døgnet rundt. Det er livet mitt, det er min pensjonsplan, det er mitt "alt" etter nærmeste familie.


Fisket på Mjøsa de senere årene har vært godt. Slutt på kommersielt garnfiske og utstrakt bruk av C&R er etter min mening de viktigste årsakene til de store vandringene av fisk opp til Hunderfossen de siste 3-4 årene. Dette har skjedd til tross for dårlige gyteforhold, varierende vannføring etc - det nærmest totale fravær av fiskevennlige tilpasninger fra kraftprodusentens side. Det faktum at mange, mange store og små Hunderørret til enhver tid drepes i fossen er gjentatt til det kjedsommelige, tilsynelatende uten effekt. De svært negative konsekvensene demningen har for livet i Lågen og Mjøsa er kjente, og vil ikke debatteres videre her - til tross for at ingen virker å ha vilje til å gjøre noe med dem. Mjøsa og Lågen har overlevd som attraktive sportsfiskeplasser pga settefisken, en settefisk man nå ønsker kutte ut, etter min mening på bakgrunn av antakelser - en dårlig begrunnet formening om at Hunderørretstammen vil klare seg selv, og i frykt for genetiske defekter hos Hunderørreten. Det siste til tross for at ingen slike defekter er observert pr. i dag. Det hele virker som et sjansespill, med Hunderørretens eksistens og mange menneskers livskvalitet i potten.

For meg og mine likesinnede fremstår Fylkesmannens vedtak som en varslet katastrofe. Vi vet at gjenfangst av settefisk under konkurranser normalt ligger rundt 40%. Mao vil fisket i Mjøsa være omtrent halvparten så attraktivt anslagsvis 3-4 år etter at siste settefisk er satt. Kompenserende tiltak, derunder restriksjoner på fisket, vil kunne være en naturlig konsekvens. Noen vil se på dette som en slags "dobbeltstraff". For meg personlig vil ikke forslag om f.eks en daglig kvote eller maksmål være ensidig negativt. Jeg er villig til å ta et slikt ansvar, men ikke fordi utsetting av fisk opphører. 

La det være sagt; vi fiskere bryr oss om Hunderørreten! Vi behandler den med største beundring og respekt, og for de aller fleste av oss som holder på mest, er det ikke ørretens verdi som mat som veier tyngst. Det er opplevelsen, den enorme gleden av å være så privilegerte at vi kan dyrke livsstilen vår i samspill med naturen, sjøen og lokalsamfunnet, som teller. Personlig setter jeg tilbake 9 av 10 fisker, og gleder meg veldig over at de som tar livet av alt de får er i et kraftig mindretall, om de i det hele tatt fortsatt finnes. Jeg vet at mange av de ivrigste mjøsfiskerne praktiserer sitt fiske på samme måte. Vi vil alle det beste for fisk og sjø, samtidig som det er viktig for oss at det gode fisket opprettholdes. Vi er mange som ser mjøsfisket som en viktig del av vår kulturarv, og forsøker å så interesse hos de kommende generasjonene. Det å dele fantastiske fiskeopplevelser med egne barn har en uvurderlig verdi!

Med Fylkesmannens vedtak er alt dette; vår måte å leve på, Mjøsas verdi som fiskeplass, den enormt helsebringende effekten mjøsfisket har på tusenvis av mennesker rundt sjøen, truet. Vi ser at mange aktører med høy kompetanse på fagfeltet argumenterer imot stans av settefisk. Vi ser at de mener at Hunderørreten vil forsvinne på relativt kort tid om det skjer. Likevel holder Fylkesmannen på sitt. Vi kjenner på maktesløshet og oppgitthet - rett og slett sorg over det som er i ferd med å skje. Jeg er bekymret over en tilsynelatende voksende filosofi om at natur skal bevares, men ikke brukes. Selv er jeg opptatt av å bevare norske jakt –og fisketradisjoner. Jeg mener at en Hunderørretstamme uten verdi som sportsfisk - fordi stammen er minimal - er nokså uinteressant. Det er ingenting i veien med Mjøsas settefisk, hverken kvalitetsmessig eller på andre måter. Jeg ser naturligvis at idealsituasjonen ville vært å ha en selvbergende stamme av villfisk. Men, som så mange andre, har jeg liten tro på at dette vil skje i Mjøsa i overskuelig fremtid. Til det fremstår de menneskeskapte hindrene altfor mange, og store. 

For meg virker det som om avgjørelsen ble tatt idet departementet påla Fylkesmannen å utrede vedrørende stans av settefisk. Jeg er redd dette ble ansett som en ordre om gjennomføring, og at det nå har gått prestisje i saken. Jeg har dessverre begrenset tillit til at utsett av fisk noen gang vil gjenopptas, selv om det skulle vise seg at dette går som fryktet. Mitt skrekkscenario er et Mjøsa tomt for fiskere, et Mjøsa med interesse kun for eiere av vannscootere og lystbåter. Det kan kanskje virke overdrevent og i overkant negativt, men for meg er dette scenarioet en høyst aktuell fremtidsutsikt. Hvorfor ta sjansen på noe slikt? Jeg låner Ole Nashougs ord og spør: Hvorfor kan ikke myndighetene unne folk et godt mjøsfiske?

Jeg vil i tillegg spørre følgende: Anser Fylkesmannen verdien av en minimal/utdøende Hunderørretstamme større enn de enormt store helsemessige og samfunnsøkonomiske verdiene et godt sportsfiske innebærer? Hvis Hunderørretstammens overlevelse er prioritet nummer èn - hvorfor utbedres ikke da de elendige forholdene i Hunderfossen? Hvorfor slås det ikke hardere ned på de mange "uhellene" hvor vannstanden på kort tid endres dramatisk, med fiskedød som resultat?  Hvordan tror Fylkesmannen det vil gå med en allerede sterkt redusert stamme av Hunderørret når demningen en dag skal utbedres? Det finnes metoder for å bevare genetikken hos settefisk. Hvorfor brukes ikke disse?

 

Meningene ytret i denne klagen er mine egne, men jeg vet de deles av mange. Jeg ber ydmykt om at vedtaket omgjøres. Jeg husker godt de mange turene på Mjøsa med min far på 80 -og 90-tallet. Det var ikke mye fisk å få. Det er med stor sorg jeg registrerer at kursen tilbake i tid allerede kan være satt. 

 

søndag 30. august 2020

Gjesvær Cup, del 2

I går var det tid for andre runde av Gjesvær Cup. Jeg stilte til start med tre agnfisk og èn Apex. Området var Sterud-Kise.

Som alltid når jeg er med på konkurranser, skjer det noe rart. Det første jeg gjorde var å håve av en pen fisk. Kroken festet seg på utsiden av håven og fisken skled ut av nettet tre ganger før den var fri. Det viste seg å koste meg tredjeplassen. I stedet ble det til slutt tre godkjente fisker og en 7.de plass blant 39 deltakere. Litt bittert der og da, men shit happens. Det er en del av gamet å få fisken helt opp i båten, og jeg er uansett ganske fornøyd med innsatsen. At Jens Edgar Haugen m/sønn knep tredjeplassen rett før slutt var veldig hyggelig, og vinneren var overlegent best. Det er bare å stå på neste gang, og det blir i oktober. Inntil da får mjøsørreten litt velfortjent hvile!




mandag 17. august 2020

Augustfiske!

Fiske handler ikke bare om ferdigheter. Nokså ofte spiller marginer og tilfeldigheter inn på resultatet. Du kan gjøre alt riktig en dag, men ende opp uten fangst. Neste dag kan ende med kjempefiske selv om forholdene ikke virker like gode. Jeg hadde to dager i helga hvor utfallet ble helt omvendt av hva jeg trodde.

Lørdag dro jeg til et sted som har gitt andre god utteling i det siste. Jeg kjørte ut ifra et nøye planlagt kjøremønster. Fiskedyp og metode var bestemt på forhånd, forhåpningene var store og Gopro-kamera var montert. For å gjøre lang historie kort, ble dagen en stor skuffelse med tre napp på 12 timers fiske. Hadde fiskene blitt med opp, kan det hende jeg hdde vært veldig fornøyd. Men, iblant sitter ingenting. Man gjør kanskje ikke noe feil, men marginene går imot.

Tilfeldigvis fikk jeg et tips om en annen fiskeplass, og dro dit på søndag. Der fikk jeg være alene, helt til jeg ble omringet av lystbåter, vannscootere og badende barnefamilier. Det var nærmest vindstille og stekende varmt. Jeg tenkte mitt om sjansene, gadd ikke engang montere opp videokameraet, men opplevde rett og slett knallfiske: Seks fisker ble med opp i løpet av en tur som ble startet  kl. 0515 og avsluttet kl. 1300. De tre største var 72, 71 og 60 cm. Istedetfor å kjøre stadig dypere utover dagen, gikk jeg motsatt vei, og det ga umiddelbar uttelling. Gamle, "sikre" Apex-mønstre fikk sjansen, og falt i smak. Alle fiskene som tok, ble med opp og marginene gikk i min favør, uansett hva jeg gjorde. Sånn kan det gå! Konklusjon: Fiske er uforutsigbart, og bra er det.

72 cm, tatt på 9m

71 cm, tatt på 11m

søndag 26. juli 2020

Knalldag på Mjøsa

Ferien er på hell, og i morgen er den definitivt over. Heldigvis ble det akkurat nok tid til et par nye turer på Mjøsa. Den første fant sted på lørdag. Arild og jeg har mange sammenfallende tanker om trollingfiske, og vi har etter hvert blitt et godt innarbeidet team. Vi har alltid trua, og har det alltid hyggelig på tur.

Selv om enkelte gjorde det bra natta før, forbinder jeg denne tida mest med dagfiske. Vi hadde lauene og en Apex i vannet kl. 0415. Arild har fått orden på Livesight-funksjonen på Lowrance-maskinen sin, og kl. 0502 kunne vi se en ørret - meget besluttsomt -  ta ei laue nede på 7 meter. Fisken viste seg å være 78 cm lang, og ble veid til 5,1 kilo. Vi ble værende i nesten samme område resten av dagen, og registrerte masse aktivitet mellom riggene, noen tapte hugg og noen undermålere frem til kl. 1200. Da, mens Arild kroket av en mindre fisk på flasher og laue, smalt det ordentlig igjen. En 82 cm lang ørret tok en Apex nede på 13 meter. Denne ble veid til 5,3 kilo. Jeg trodde lenge det var punding, men den var for slank. Før vi ga oss kom det også opp en ørret på 53 cm. All grunn til å være fornøyde med dagen!

82 cm og 5,3

78 cm og 5,1


I dag, søndag hadde jeg med meg far utpå. I regn og vind fikk vi tidlig en ørret på 63 cm. Den tok ei laue bak en flasher på 9 meters dyp. Så fant vi ut at hekksvingeren til loddet hadde løsnet. Antakeligvis har jeg kjørt på noe, og slått den løs. Alle festeskruene var knekt! Det ble en kort tur, og båten er allerede hos en viss båtdoktor på Biri. Ny svinger må skaffes og monteres, og det kan bety at det blir litt lengre enn ønsket til neste gang. Time will show!


tirsdag 14. juli 2020

Fin mjøsørret

Noe tregt fiske på Mjøsa for tiden, men de to første øktene etter familieferien ga to fine fisker og en haug undermålere. Den fineste var 74 cm lang og hadde et noe uvanlig utseende til mjøsørret å være. En nydelig hannfisk med krokkjeft. Den tok en laue i Jackpot-skalle 7m ned på riggen. Nå er det tomt for laue i fryseren, så vi får se om man kan få lurt opp noen av sjøen i nærmeste fremtid.