Endelig kom pundingen! Jeg har ikke fått en siden august 2021, så det var veldig godt. 80 cm og 6,1 kilo var fisken som tok ved Langodden 12.05 kl. 2249. Torkel var med og fikk æren av å kjøre fisken. Starten på sesongen har vært veldig bra, og jeg hadde ikke en tur uten fisk på minimum 70cm før Daladreggen forrige lørdag. Da gikk det oppskriftsmessig åt skogen! Nå stiger Mjøsa med 23cm i døgnet, og det blir spennende å se hva det har å si for fisket.
Mjøsfisket denne rare våren er godt igang. Flere pundinger har allerede kommet opp, og natt til lørdag var jeg selv svært nære. I mørket beit en 82 cm lang ørret over en Hertenskalle, og endte opp som gjest i båten. Vekta pendlet over og under de magiske seks kiloene, uten at jeg fikk stabilisert det hele tilstrekkelig til å gi meg noe endelig svar. Sørlige dønninger ødela for det. Jeg ville sette tilbake fisken raskest mulig og valgte derfor å bruke det laveste tallet på 5,84kg. Uansett en flott fisk! Fikk også en på 62 cm før turen var over. Har vært så trøtt at jeg ikke har orket å prøve riggfiske på morran enda. Jeg begynner tydeligvis å bli eldre. Må bruke briller på natta nå og har måttet holde pusten under håving for ikke å få sikten ødelagt av dogg! Iblant må man bare le av seg selv.
Natt til søndag ble spesiell, ikke minst fordi det la seg is (!) på sjøen i løpet av natta. Det jeg et lite øyeblikk trodde var tidenes 4-hugg viste seg å være overraskende solid mjøsis i et imponerende forsøk på å kappe snører og ødelegge planerboard. Heldigvis begynte bettet endel tidligere for meg denne natta, og jeg hadde fisker på 73 og 76cm før dette skjedde. En mindre fisk på 52cm tok etter at jeg hadde forlatt nattas primærområde. Det er som man forstår uvanlig kaldt i vannet, og det fiskes sakte. Sakte går nok også tiden til neste helg!
Datoen vi alle har ventet på kom natt til mandag. Vi hadde en trivelig samling før en haug med lauer ble satt i vannet kl. 0000. Hans Ivar Hagesveen og jeg måtte vente noen timer før det beit, men vi greide å lure opp to fine ørret på hhv 71 og 56 cm til slutt. Begge tok samme Herten-skallen i en lilla farge. Det holdt til en andreplass i vår meget lite høytidelige, interne konkurranse. Lars Hansen tok 4 ørret og innersvingen på oss alle! Ser frem til mange fine dager på Mjøsa nå. Skitt fiske!
Det har blitt 3-4 dager på sjøen de siste to ukene, uten det helt store å vise til. Litt frustrert blir man, da det vel aldri har blitt tatt flere store laks der ute enn nå. Bare i løpet av den siste uka er det tatt mange over 10 kg, den største på 14,28. Jeg har vært i det aktuelle området; Måken øst i Dalbosjøen, men har ikke lyktes helt. De tre siste øktene har gitt to lovlige ørreter, og en villaks på 5-6 kilo. Noen svenske team har hatt et helt makeløst fiske. Da er det bare å børste støvet av seg og prøve igjen! I det minste har jeg lært en ting eller to som kommer til å medføre endringer i hvordan jeg fisker fra nå av. Ingen fisketur er forgjeves, fisk eller ei!
Savnet etter fisket i Dalbosjön har vært stort de siste to åra. Coronaviruset og motortrøbbel får dele skylda for mangelen på turer. Nå er båten tilbake på plass! Søndag ble den hentet på Biristrand, og kjørt til Dalbergså - en tur på ca 9 timer. Helga før kjørte jeg 62 mil tur retur Örebro for å få tak i laue, så det går noen kroner til drivstoff for tiden. Mandagen bød på et lite "vindu" av godvær, i en tid med mye vind. Det var jeg takknemlig for, for jeg er ikke den aller tøffeste der ute. Jeg har stor respekt for sjøen, og har Coast-key, medlemskap hos Kystradio (aktiv distress-knapp på VHF), ursuit, redningsvest og telefonnumrene til Sjörädningsselskapet i Åmål og Källandsö lagret på mobilen. Når man ikke har vært på sjøen på en stund og kjører ut alene så er det iallfall slik for meg at jeg kan kjenne meg noe liten. Vannet er kaldt, to grader pr. nå.
Det viste seg å bli en meget god dag. Etter en tid hvor mange har brukt i snitt to dager på å få èn fisk, bet det bra for flere båter over hele sjøen. Jeg hadde planer om å reise nord for Bananen, men gjorde om og satte ut i Midtledern med kurs for Navnlösa. Nordøst for pinnen fant jeg et område med fisk, noe et ordentlig måkedykk kunne bekrefte. Jeg kjørte små lauer i Salsa -og Rhinoskaller og hadde ganske tidlig en ørret på 66cm i båten. Etter et bomhugg på rigg 7m fikk jeg en laks på 78cm og 6,8kg ca kl.1200. Den tok en liten Rhinoskalle lakket i "Tommy Nerstrand-style". Var da optimist mtp på full pott, men etter flere nye bomhugg mista jeg en kubbe anslått til 7-8 kg rett bak motoren, og dagen ebbet ut uten flere napp. Marginene var ikke helt med meg, men 7 kontakter og mye snellehyl gjennom dagen var likevel ikke noe å klage over! Håper på flere turer i nær fremtid!
 |
| 78 cm Vänern-sølv |
 |
| Båten på Kjell Reidars brygge |
Det går opp og ned innen fiske. Etter noen fine, tidlige julidager med bra fiske gikk pila rett ned for meg. Nedturen har jeg ingen god forklaring på, men jeg har slitt veldig med å kroke fisken. Det er vel ofte slik at når man først mister flyten, så fortsetter det en stund, og Trollingfestivalen på Viken i slutten av august endte uten tellende fisk.
Høstsesongen startet med Høstdreggen i regi av HFF. I sammendraget - etter Vårdreggen - lå jeg på andreplass før start, og sto igjen med samme plassering - totalt - etter konkurransen. Èn fisk på 57 cm holdt kun til en 13.plass på selve Høstdreggen, og dermed ble det holdt det ikke helt inn, totalt. Likevel ganske fornøyd med å bli nummer to sammenlagt to år på rad. Slik det har gått i det siste, var det tross alt en opptur.
Forrige helg gikk Øvre Mjøsa Trollingfestival av stabelen, hvor jeg og Hans Ivar Hagesveen som vanlig dannet makkerpar. Helga bød på et fryktelig tregt fiske, noe 9 fisk på 28 båter over to dager vitner klart og tydelig om. Hans Ivar og jeg ble nr. 5 med våre to fisker. Nå satser jeg på at ting har løsnet litt, og håper på et godt fiske frem til vinteren. Det hadde gjort seg med en punding snart!
