Drømmefisk i båten!

Siden jeg begynte med trolling har jeg hatt ett eneste mål - mjøsørret over 8 kilo. Det tok meg 13 år. Igår 09.07.24 skjedde det igjen og nå har jeg fått to stk på under tre uker. Fiskng er uforutigbart og man vet aldri når det helt store skjer! Til tross for at dagfisket er i full gang ville jeg ikke helt slippe nattfisket og dro ut tidlig natt til den niende. Gamblet med tre store sild og håpte det skulle slå til, men fasiten var to bomhugg og ei gjedde da lyset kom. Da prøvde jeg motsatt "medisin" og sendte ned to små lauer på hhv 9 og 12 meter. 

Klokka var 0555 da et stort ekko viste seg på Livesighten. Fisken nølte ikke, og tok umiddelbart. Det ble en skikkelig fight med mye nerver før fisken kunne håves. Det er den desidert flotteste og feiteste ørreten jeg har fått, og vekta viste 8180 gram. Det å ha flyt kan ikke overvurderes i fisking og for meg er det ofte "himmel eller helvete". Jeg er godt kjent med nedturer så akkurat nå er det bare å prøve og klore seg fast i overetasjen så lenge som mulig!

Fiskefesten 2024

Fiskefesten 2024 - 41 timer non stop fiske i hard vind og tidvis regn - er historie.  Arild og jeg kjørte som vanlig sammen i det vi kaller "Team Fjørfalken". Værmeldingen sørget nok for et noe mindre antall påmeldte båter enn normalt, men mange av de antatt beste var med. Vi fikk en god start den første kvelden med en ørret på 68 cm, og fortsatte med 55, 50 og 50 cm. Vi lå godt plassert lenge men da de to siste timene kom manglet vi den ene, store.

Primærområdet var forlatt og vi var på vei nordover da vi fant en plass med mye aktivitet på loddet. Ca halvannen time før slutt satte jeg på en hjemmelakket Rhinoskalle som ga hugg nesten umiddelbart. Det viste seg å være en knallfin ørret på 81 cm og ca 5 kilo. Stor glede i båten da konkurransens største fisk var sikret! Hadde fisken vært bittelitt lenger ville vi tatt storeslem, men det ble med størst fisk og andreplass, totalt. Det er vi meget fornøyde med. Dette var vårt andre napp i vandrepokalen og med det må vi stille til start neste år også. Når søvnmangelen er borte og formen tilbake vil vi nok så smått begynne å glede oss til det!

Ny båtrekord på Mjøsa

Den siste tiden på Mjøsa har vært preget av tregt fiske, men likevel har en del større fisker kommet opp her og der. Særlig har Morten Øverby vært rå på å komme i kontakt med de store, med seks pundinger hittil i år. Jeg hadde en avtale med Morten om å bli med ham ut lørdag morgen, men ønsket først å ta en kveldstur alene på fredagen den 21. juni. Kvelden bød på bra fiske, med en ørret på 61 cm, flere bomhugg og to-tre ordentlig fine følgere på Livesight før det smalt skikkelig på riggen kl. 2137. Noen minutter senere hadde jeg en kjempefin villfisk i båten, og vekta pendlet mellom 7,9-8,1 kg. Jeg fikk ingen eksakt vekt pga litt urolig sjø, men det var uansett ingen tvil om at det var ny personlig rekord da den forrige rekorden lød på 7,75kg.  Fisken var 85cm lang og i god kondisjon. Den tok en Herten-skalle på 14m. 

Gøy ble det også da jeg hadde med meg Snorre Utengen søndag morgen. Snorre fikk da gleden av å kjøre en ørret på 78cm. På denne tida pleier jeg fortsatt å fiske på natta, men riggfiske lokker vel så mye av flere årsaker. Livesighten avdekker et stort antall stor fisk i sjøen, og selv når ingen av dem biter blir det mye underholdning og spenning . Jeg ser veldig frem til en sommer med mye riggfiske i godt vær! 

Solid kubbe!

Snorre med fin mjøsørret

Vårdreggen 2024

Er det èn konkurranse jeg setter like høyt som NM, så er det Vårdreggen. Det er alltid en flott opplevelse, drevet av en arrangør som virkelig kan det han driver med. Det er bare å håpe at Jens Edgar i HFF orker å stå på i noen år til. Vi skjønner alle at arrangørrollen går ut over hans egne konkurranseambisjoner. 

For min del har åpningen på sesongen vært på det jevne, men ikke mer. De siste turene har dog vært noe bedre. Jeg testfisket et par dager før konkurransen og fikk bl.a en fisk på 5840 gram. Den fisken var av den flotte sorten, og tok ei stor sild i en Tyriskalle.

Konkurransedagen åpnet med at min gode venn Morten Øverby nappa opp en punding på 7,2 kg rett foran meg før halvtimen var gått. Nesten ufint gjort:) Jeg hadde tre bomhugg før jeg fikk opp en tellefisk, men den var på 87cm. Jeg var i kontakt med to fine fisker til i løpet av natta og morgenen, men de slapp. Dermed ble jeg stående med èn fisk, men til gjengjeld holdt den til seier i klassen "størst fisk". Om denne klassen bør døpes om til "lengst fisk" kan diskuteres; Morten sin fisk var kortere men tyngre og i en annen kondisjon enn min. Jeg greide å sette tilbake ørreten min uten å veie den, men anslår vekta til bittelitt under 6 kg. Noe i meg sier at Mortens fisk burde vunnet, men slik er nå reglene pr. idag. Jeg har opplevd å tape på samme måte sjøl og vet hvordan det føles, men alternativene til dagens system tilsier at slik må det være. Det dreier seg om best, og raskest mulig håndtering av fisken.

Denne helga ga meg noen svar som jeg håper er til hjelp under neste helgs NM. Gleder meg som vanlig veldig til det!

Vinnerfisken på Vårdreggen

5840 gram villfisk fra testfisket

Tur til Ekenäs

Jeg har hatt et ønske om å utforske andre deler av Vänern en stund, og i år ble det tur til Ekenäs midt i sjøen. Ti mann og fem båter tok turen fra østlandet 17. april. Ekenäs Camping har nettopp fått  nye eiere og fremsto noe uferdig, men vi fikk høre at det skal skje mye det kommende året. Det taler for et nytt besøk neste år.

Yr lovet værmessig gull og grønne skoger i flere dager før avreise, men dette viste å være skivebom. Det blåste godt, og iblant mer enn det, mens siste halvparten av siste dag ga blank sjø. På den mest vindfulle dagen brukte vi over en time inn igjen fra Gåsen i 6 knop. Et par av bølgene var solid båtrekord, for å si det slik. Vanntemperaturen lå fra 2,4-5,7 grader.

Fisket da? Vi fikk en laks på 65cm første dag, i området ved Körtungens Grund. Dagen etter, i området utenfor Gåsen, fikk vi to ørret på hhv 78 og 67cm og en laks på 72cm. Dette var dagen det blåste mest, og jeg og matros Stig Lombness hadde nok å drive med, særlig idet auopiloten begynte å streike på slutten av dagen. Siste dag, da vi trodde på full pott, døde bettet helt ut når sjøen la seg. Vi mistet en ordentlig tung fisk, og det var det. Samtlige fisker tok lauer i Salsa -og Jackpotskaller. Alle deltakende båter fikk besøk av blankfisk, og alle deltakere fikk noe godt i koppen. En velykket tur som har potensiale til å bli enda bedre neste år. Nå krysser jeg fingerene for at båtdoktor`n på Biristrand klarer å reparere autopiloten - hvis ikke kan mjøssesongen være over før den har begynt.

Lauefiske!

Penger i banken er èn ting - laue i fryseren er nesten like viktig for en trolligfisker! Flommen i Mjøsa har satt en stopper for fiske i sjøen. Da får man tenke nytt, og benytte anledningen til å skaffe seg de små, verdifulle lauene vi er så avhengige av. Etter noen få turer er høstens behov snart dekket. Om det blir noe mjøsfiske før 1. oktober er nå høyst usikkert - det er det naturkreftene som bestemmer. Man gleder seg uansett enormt til høstens fiske i nord!