tirsdag 20. november 2012

Storsjøen i gamle dager

Fisket på Storsjøen i Rendalen var annerledes før i tida. Det vil si nokså mye bedre. Min farfar kjøpte et småbruk på vestsida i 1955, og historiene om storfisk er mange. Som da farfar tok båten til Aasheim landhandel, slengte ut skjeene på veien og kom hjem med ørreter på 6 og 7 kilo. Eller da han klepte av en    kjempeørret, for så å sette kurs rett mot land. Han var visstnok ikke særlig snakkesalig på en stund. Hans sønn; min far, fikk også oppleve Storsjøen på sitt beste. Her er et minne fra selveste 17. mai 1975. Fisken veide 7,2 kg.


Fisket foregikk for det meste på dagtid, og jeg vet de brukte mye skjeer. Av og til fisket de "Storsjøen rundt", men særlig om våren foregikk fisket nordover i sjøen. Dro de sørover, var Burua kjent for å være en god plass. Denne ble tatt på en kort fisketur på høsten, og historien går ut på at den endte opp i senga til farfar som sov over ei økt. Fisken var 8,2 kilo, og den største far har fått i Storsjøen.


De som troller på Storsjøen idag vet at det går mange, mange timer mellom de store. Det er skrevet flere rapporter om utviklingen av fisket i Storsjøen, uten at jeg kan gå inn på det i et lite innlegg. Jeg har opplevd å få fine fisker i min tid, men best husker jeg 16-17 timers turer uten et eneste bett. Når jeg ser gamle bilder, synes jeg også at fisken var langt penere før - de store man får idag er ofte veldig mørke og kan nesten se ut som "dypvannsfisker". Ikke sjelden er det gamle "jagere", med store hoder og slanke kropper. Det er satt igang tiltak for utbedring av fisket i sjøen, bl.a store uttak av sik. Det hadde vært moro om Storsjøen på nytt kunne leve opp til sitt potensiale!





mandag 8. oktober 2012

Høstdreggen

Høstdreggen forrige lørdag ble ingen stor suksess. Dro ut kl. 07 i to minusgrader, og med rim på båten. Vi satset på området nord for sundgapet til å begynne med, men innen konkurransen var over kl. 16 hadde vi beveget oss gjennom Kappfjorden, rundet Holmen og endt opp ved brenneriet på Atlungstad. Resultatet ble tre undermålere. En på rigg (ca 21m), en på dipsy diver (ca 10m) og en på snap on diver 20g (ca 4 meter). Alle tok på Cobra.


Vi så mye fisk på loddet, bl.a flere store stimer på 20-30 meter. Det hjalp dessverre lite å fiske på disse dybdene, men det er da iallfall godt for trua at man ser fisk på loddet!


Det var alt i alt en trivelig tur, selv om fisket var dårlig. Hørte om fisker på både 6 og 4 kilo, men tror ikke det var mange som fikk mye denne dagen. Vi får gjøre et nytt forsøk om litt, utenom konkurranse. Team Buster XL er hittil helt klart best når det IKKE gjelder...




lørdag 8. september 2012

Forberedelser til høstfisket

Det er bare å innse at det ble altfor lite tid til fiske i sommer, men etter fredningen kommer en høstsesong hvor jeg har ambisjoner om å få fiska litt. Så da blir det å sitte å plundre med sluker og wobblere som fungerte bra i vår, og kanskje skaffe seg noen nye. Legger ut bilder av noen som iallfall vil bli våte igjen i oktober.


                 Disse var nye for meg iår, og kommer til å bli flittig brukt fremover:


Og så noen Strike Pro. Neppe noen hemmeligheter, noe av dette her!







torsdag 5. juli 2012

Nesten punding

Andre halvdel av Team Buster var ute i dag tidlig. Resultatet ble en feit og flott fisk på 5,4 kg. Den var 80 cm lang, og tok i overflata ca kl. 0710. Er bare å konstatere at de gamle er eldst, foreløpig...

søndag 24. juni 2012

St.Hansnatt på Mjøsa

Var utpå rundt kl. 2200, og var overraskende alene. Hadde fiska i ca 5 minutt da den første gikk på. I underkant av to kilo, og merket. Den satt litt for godt til å svømme videre, så jeg får sende inn data til Fylkesmannen.


Gikk ikke lange tida før fisk nr. to ville ha den samme, grønne Cobraen, og desverre ville den ha den for godt. Ei gjedde kutta sena, for å si det enklere. Kl. 0115 gikk snella skikkelig, og jeg rakk bare å se en ørret på mellom 3-4 kg hoppe høyt bak båten. Så datt den av. Etterpå mista vi nok en ok fisk etter noen få sekunder. Denne her, derimot, ville selvfølgelig ikke dette av:


Skikkelig gjeddenatt mao. Vi holdt på gjennom vind og regn, og fikk 4 nye undermålere før vi ga oss kl. 0630. Egentlig en morsom natt, hvor det skjedde mye. Det er rundt 15 grader i vannet og ørreten er kjempeprek. Synd de største datt av, men sånn er fiske.

lørdag 23. juni 2012

Nytt forsøk inatt

Forrige natta var dårlig, med noen få småfisk. Så mye fisk på ekkoloddet, men det hjalp lite. Håper den dårlige trenden snur snart. Stengene er ferdig rigga og satt på bilen. En liten lur nå, så er det utpå igjen...

mandag 11. juni 2012

NM i småfisk

Årets NM ble en nedtur for meg, til tross for at jeg aldri har fått så mange ørret på en tur. Samtlige fisk var mellom 52-54 cm, og det hjalp ikke uansett hvor mye jeg prøvde å strekke dem. De svømmer videre og blir større. Var ute på rekognosering natta før, men likevel valgte jeg feil sted da det gjaldt som mest. Har iallfall lært litt av mitt første mesterskap, som f.eks at startskuddet ikke er et hagleskudd fra land, men ei bombe utpå sjøen - som man helst ikke bør ligge for nære når det smeller. Da kan det fort bli navnebytte til Team Tinnitus;)


torsdag 31. mai 2012

Enklere håving

Det å håve fisk når man fisker alene er ikke alltid like lett. Sjøl har jeg en skade i høyre hånd som gjør det enda litt vanskeligere. Har derfor vurdert forskjellige måter å gjøre håvinga enklere på, og dette er den beste løsningen så langt. Sikkert mange andre som har tenkt, og gjort, det samme, men her er iallfall min løsning.



Krykkehåndtaket er festet med gjennomgående skruer, lim og strips. Om du ikke har gamle krykker liggende, kan det være lurt å ringe nærmeste hjelpemiddelsentral e.l. Noe finnes også billig på internett. Verdt å prøve for den som måtte ha samme problem som meg!


mandag 28. mai 2012

Klassiske fiskefangere

At devonsluken harmonerer dårlig med moderne "catch & release-tenkning" er en kjent sak, men det er vel det medfølgende kroksettet, og ikke selve sluken, som er årsaken til det. Jeg har såvidt begynt å bruke den på samme måte som man fisker med Cobra og Tassier, med èn treblekrok i str. 2-4 i enden.


I år har jeg brukt trolling rudders (påmontert et par triplesvirvler) 1,2 - 1,5 meter foran sluken. Fortommen lager jeg av litt tykkere sene enn hovedsena. Har ikke hatt problem med tvinn så langt. Over et bilde av noen av de, etter min mening, beste fargene.

fredag 25. mai 2012

Småpent

Geir fikk revansje fra igår. Værmessig en helt fantastisk natt på Mjøsa, men fiskemessig ble det bare småpent. Noen få hadde virkelig bra fiske - men for oss gikk det lenger mellom bettene. Jeg endte opp med tre fisker hvorav en svømmer videre, mens Geir også hadde tre, men med størst fisk på 2,7 kilo.


Geir med bl.a den styggeste ørreten han hadde sett (til høyre). Men han kan iallfall grille fisk ikveld. Liten tvil om at storfisken er der, så det er bare snakk om å være på rett sted - neste gang!

torsdag 24. mai 2012

Tur med far

Siden forrige gang, hvor vinden ødela alt, har det vært uvanlig lite vind. Da yr.no i tillegg meldte skikkelig sommervarme, var det lett å planlegge tur ikveld. Dro utpå rundt kl. 21, og hadde selskap av en god del andre båter. Forsøkte først ved Bergvika, men fant lite fisk der. Satte kursen nordover, men det varte til kl. 0045 før det gikk på en slank fisk på 2,6 kg. Den tok på riggen.


Kl. 0245 var vi heldige igjen, og kunne lande en på 2,8 kg. En litt over kiloen fikk svømme videre rundt kl. 0330. Den også tok på rigg.  Hadde i tillegg 4 bett som ikke satt (hvorfor?) og med sju fiskekontakter synes vi det hadde vært en bra natt. Det hører med til historien at agnfisk var overlegent best inatt (6 av 7 kontakter) - kun den største tok noe annet. Under et bilde av nettopp den.

mandag 14. mai 2012

Lite trivelig natt

Geir og jeg dro ut med hver vår båt igår kveld, etter å ha vurdert for og imot. Det var dessverre en dårlig vurdering, for makan til vind har jeg aldri sett på Mjøsa. Jeg rakk å ha to rist, og Geir fikk to små før vi rett og slett måtte søke ly i fiskehytta på Jessnes. Da var det blitt bekmørkt. Det var ikke mye vann i havna, men det gikk såvidt.  Her er et bilde tatt ei stund før det virkelig begynte å blåse.


Turen vil stå som et minne om noe jeg gjerne kan være foruten i tida fremover, og nå vil jeg nok sette enda mer pris på dager som igår - dager hvor det bare "småklukker" i sida på båten. Det er ikke særlig koslig, og det blir bare masse jobbing og ratting under vindforhold som inatt, og dessverre virker det å være en tendens i tida at det blåser både mer og oftere. Nå får man se an værmeldingen fremover...


søndag 13. mai 2012

Hyggelig natt

Tok med meg Torkel idag og. Han brakte lykke forrige gang, så tenkte det kunne være lurt...Det var første runde av Brumunddalsdreggen, men jeg har for vane å ikke gjøre det bra i konkurranser, så jeg meldte meg ikke på. Det var det nok mange andre som hadde gjort, for vi telte rundt 50 båter inni fjorden. Vinden var snill og temperaturen ikke så gal. Det begynte med fem raske fiskekontakter, hvorav bare en av fiskene ville sitte. Den fikk svømme videre. På siden av oss var det en som tok en fisk jeg vil tro var 6-7 kilo, kanskje mer, vi får vel høre. Så ble det pause på oss, sammen med Geir fra TeamWork, fra kl. 0030 til 0230.



Vel utpå igjen ble det raskt fisk på Geir, og vi kom etter kl. 0325. Det ble action da en veldig sprek, blank fisk tok helt oppe i skorpa. Årets største for min del, så langt - fire kilo.



Etter en fisk i underkant av to kilo kl. 0430, fant vi ut at vi var nokså fornøyd. Geir hadde også fått en til på litt over to. Må sies å ha vært en flott natt, med hyggelig vind og selskap. Det er ikke meldt fullt så hyggelig fremover, så vi får se hva man orker. Torkel fikk som vanlig fanget fiskinga på video, og kanskje neste vinter blir litt enklere å komme seg igjennom på grunn av det.





søndag 6. mai 2012

4 timers økt

Var nokså trøtt og ødelagt etter helgas tidligere fiske, men følte at jeg måtte ut en tur på natta. Våknet ikke til tross for alarm en knapp halvmeter fra øra, så må ha vært trøtt...Heldigvis ringte Torkel og fikk meg på farten. Vi kom oss utpå i måneskinn kl. 0330. KL. 0420 ble det tvebett og to godkjente i båten. Bra start på en dag som senere skulle bli riktig så fin, værmessig.


Siste fisk på økta bet kl. 0545, og var i underkant av to kg. En kort, fin tur med endel filming fra Torkels side. Han skal være med og filme en tur til, og forhåpentligvis blir resultatet noe å legge ut her. Vi får se! I mellomtida skal fersk mjøsørret nytes rundt flere bord.




Dagdreggen

Vi kom oss utpå i snøvær, og dro rett ut til der vi hadde fått fisk tidligere på natta/morgenen. Det blåste såpass at det ikke ble noe agnfiske, og konkurransen gikk ikke særlig bra for vår del. Med tre stk. rett under 52 cm og et solid utras, ble vi ingen vinnere. Noen som derimot gjorde det bra var Team Blodbad - her med fangsten rett etter slutt:


Etter landing av to flotte ørret på tilsammen drøye 4,4 kg nådde Team Blodbad en tredjeplass sammenlagt. Med 16 påmeldte båter var totalt 8 tellende fisk et heller beskjedent resultat. Kun 5 båter fikk fisk over minstemål. Gjennomsnittsvekta var dog 2,33 kg. Team Bomber v/Finn Åge Iversen ble totalvinner, mens Tore Finberg fikk æren av å stikke av med pokalen for største fisk med en rett over 3,4 kg. Gratulerer!



Endelig igang!

Lørdag var det tid for Dagdreggen, men før det gikk turen til Brumunddal. Der plukket jeg opp litt av Sveløkkens "gull" og to poser krøkle fra mr. Team Mjøsa. Jeg hadde aldri prøvd agnfiske på Mjøsa før, så det var med stor spenning jeg så frem til natta. Hadde nemlig planer om en tur før konkurransen begynte. Krøkla ble tint i saltbad, og var deretter klar til bruk:


Både agnfisk og sluker var i vannet kl. 0330, og tida frem til konkurransen ble fin. Første fisken tatt på krøkle veide 2,1 kg, og ga mersmak på videre testing av agnfiske. Det å få krøkla til å gå riktig var en utfordring i nordavinden, men det gikk da tydeligvis greit nok.


Ved 06-tiden kom snøværet (!) men det la ingen demper på turen. Her er det like før været er over oss:


Alt i alt ble det tre lovlige fisker. Ikke noe å si på jomfruturen i 2012. Godt å være igang! Så var det å komme seg inn til påmelding på brygga, dra hjem med fisken og skynde seg utpå igjen...






torsdag 26. april 2012

Koolie Minnow


Denne vinteren har det kommet endel nytt utstyr i hus, og blant det, altfor mange nye wobblere... Flere av "de vanlige"; Bombere, Tomic, Rapala, TMO og Strike Pro, men også noen jeg ikke har sett før. Idag kom jeg over disse her fra Sèbile-serien. Tenkte umiddelbart på krøkle da jeg så den nederste, så da får vi håpe ørreten gjør det samme...


Koolie Minnow kommer i tre forskjellige utgaver, og de du ser her er flytende, og 9 cm. Inni er det en flytende væske av noe slag, blandet med noe glitter. Det sies at dette gir en spennende effekt ved bevegelse. Jeg har tatt bort originalkrokene (faktisk owner) og byttet de ut med lenke. Om de duger får våren vise, men om de tåler lav fart så har jeg iallfall trua!

onsdag 25. april 2012

17. oktober 2011 - høstfiske


Høstesesongen ble ikke allverden, men vi hadde da noen fine turer utpå. Var bl.a med på Høstdreggen. Antall fisk var ok, men det var mye smått. Det meste tok på rigg, dybde rundt 12-15 meter. Grønn Cobra var det som fungerte best, og gjerne i kombinasjon med vk-flasher. Andre turer var Cobra med Dipsy Diver på 7-8 meter bra, men det ble ingen særlig store fisk. Uansett fint å være på sjøen i klart høstvær.


Jeg har inntrykk av at høstsesongen var dårlig for mange, og det var lite båter utpå på mine turer. Personlig synes jeg våren er mest spennende, fiskemessig, men det er ikke få storfisk som er tatt i oktober heller.


Det å fiske med rigg på Mjøsa kan nok være bra til tider, men for meg dreier mjøsfisket seg først og fremst om overflatefiske. Kunsten er vel å bruke riggen til riktig tid, sted og ikke minst - temperatur. 






søndag 22. april 2012

24. juni 2011 - Bomber Tor


Det er hustrig på Mjøsa, natt til 24.de juni  2011. Skylaget ligger lavt, og det blåser sterkt. Mørkt, mørkt – og kaldt, men for de som kjører att og fram på landets største innsjø, går solen egentlig aldri ned. Med mulighet for unntak.

”Tor” har mange navn. Bomber 15A er familien hans, hvor også broren Rune, hører til. I natt henger  Tor i 95 fot line på midtsprøttet. Svart og orange dingler han etter skuta i drøye to knops fart, kanskje 1,5 meter under flata. I tre timer svømmer Tor blant kvist og trepinner før han får besøk, men besøket vil ham ikke vel. En skygge eksploderer innpå, gaper over og tverrsnur. Tor har gjort jobben sin, og stafettpinnen overleveres meg i form av vepsehissige rykk i stangtopp og snelleutras som varmer.  Da de andre stengene er tatt inn, er godt over 200 fot snøre ute.



Jeg vet ikke hvorfor, men stor fisk kommer ofte lett med innover når man først begynner å sveive. En stund. Som om den ikke mener å ha særlig å frykte. Men, her har mange fiskerfeil blitt gjort, og mange fisk blitt undervurdert. Idet jeg slår av motoren, og gleder meg over kampens enkelhet så langt, er det nettopp en slik generaltabbe jeg gjør.

På tross av mørket og høye, skummende bølgetopper kommer ryggfinnen på dyret til syne rundt 10 meter fra styrbord side. Etter en hittil god sesong, med ny bestenotering og flere fine fisker på samvittigheten, panorerer bilder av pundingen seg allerede oppe i topplokket. Denne vil ”toppa heile driten!” Så begynner helvetet.

Ørreter liker ikke båter. Iallfall ikke min fars, som jeg nå sitter i. Og aldri, aldri har jeg kjent sterkere bevis på trangen til å komme seg unna nettopp den. Det hviner i både snelle og vindkast mens jeg kastes opp og ned, midt imellom Gillundstranda og Holmen. Frisk, ren sønnavind rett på, og svær, vill salmo trutta rett ned. Mange meter ned. Jeg må snu båten medvinds for å få bedre arbeidsforhold, og gjenvinner troen på suksess. For et øyeblikk. Vil fisken aldri stanse?

Med klare paralleller til kveitefiske i Nordland i tankene, pumpes fisken opp fra dypet. Opp til 5-6 meter, og så ned igjen. Flere ganger. Jeg skjønner at Tor må ha et fått et sabla godt tak, ellers ville dette vært over, og der, i et lite sekund, skimtes Tors prangende, orange bakdel. Så blir sena slakk. Fullstendig slakk. Hjertet synker som en stein, men det er noe som kommer opp som en rakett. Fisken.

På fars båt er det en to-delt plastkalesje. En slik du kan kneppe ned, og av. På grunn av vinden har jeg latt den fremre delen være på. Hadde jeg tatt den av, ville dyret ligget i båten nå. I stedet ser jeg at en stk. fisk, størrelse punding+, åpenbarer seg umiddelbart foran meg, i hodehøyde, på en knapp armlengdes avstand. Vi har faktisk øyekontakt, fisken og jeg – og tro meg – en mer sjokkert fisker har ingen fisk sett. 

Plastkalesjen rister idet fisken slår inn i siden, og deiser ned i vannet igjen. Det er et under at den fortsatt er på! ”Tor, din jævel!”, vræler jeg mot vinden. Adrenalinet har nådd farlige høyder – og bare håving gjenstår.

Tre, fire forsøk gjøres før fisken er innen avstand av forløsende garnmasker. Et par ganger er fisken innafor ramma, men den svømmer fortere enn jeg kan følge etter. Det er nå motoren skulle vært på, men jeg kan ikke fordra forræderiske propeller. Sikten er elendig, balansekunsten vanskelig, koordinasjon mellom venstre og høyre arm en stor utfordring. Båten driver fritt på bølgetoppene. Nå må det snart skje – Tor kan ikke holde fast for alltid!

Den røde lanterna på babord side lager bilder på vannet. Det blinker som med varselskrift: ”Fare, ikke forsøk håving forfra!” Så hvorfor er det nettopp det jeg gjør? Jeg vet ikke, men fristelsens kraft, og høyre arms utmattelse bønnfaller meg – og idet jeg ser Tor lyse orange i passe fart og høyde inn fra venstre, skjer det. Tor er skapt for å feste seg i ting. Håvgarn er han desidert best på. Idet han får tak i de første maskene, spenner de seg stramme som strengene på et tennisracket, og fisken blir liggende oppå, vridende, hoppende, som om den var på land. Verdens sterkeste arm kan ikke hjelpe meg nå. Armen er helt utstrakt, enhver muskel sjanseløs på å løfte. Tor glipper. Det er over. Fra håvmaskene over vannet er det som om han ser på meg med fuglehundens øyne etter bomskudd. Dust.


Glad er jeg for å ha nådd en anstendig alder. Slik jeg engang var, kunne en slik opplevelse på det nærmeste betydd game over for langt mer enn kampen om en ørret. Jeg trenger ikke fortelle deg om lammende følelser når snøret blir slakt. Du kjenner dem godt. Jeg trenger neppe utdype om etterpåklokskap, anger, og en adrenalinstyrt trang til å knekke stenger, èn etter èn. Men la meg fortelle deg følgende: Den fisken fortjente å leve! Og det aksepterte jeg merkelig fort. Jeg har tilgitt meg selv med løfte om aldri å gjenta samme feil. Hva gjelder Tor, har jeg fortsatt dårlig samvittighet. Han har ikke fungert etterpå.

fredag 20. april 2012

29. mai 2011 - Bergvika

På denne turen hadde jeg selskap av Torkel Skoglund; jakt -og fiskekompis gjennom over 25 år. Det var sterk sønnavind og vi fikk prøvd båten i hardt vær for første gang. Det gikk fint, og jammen ble det en flott fisk på denne turen også. Det ble litt "klabb og babb" fordi vi ikke hadde slått ned kalesjen tilstrekkelig på forhånd, men Torkel fikk lirket håvnettet rundt fisken til slutt.


Nydelig mjøsørret på 4,5 kg. Den tok en 3" svart Sveløkken devon med gule og røde prikker, helt i overflata. Sted: Bergvika. Etter denne turen eskalerte det hele med innkjøp av nye trollingstenger, sneller, ekkolodd og rigg. Overgangen fra "dregging" til "trolling" var et faktum.


27. mai 2011 - Første tur med Buster XL

Jeg har forsåvidt fiska på Mjøsa i mange år, men før kalte vi det "dregging" og ikke "trolling". Fiske med mer moderne utstyr begynte med kjøp av ny båt, en Buster XL, i mai. Den er ment brukt som en familiebåt, men den er fin å fiske fra. Med 100hk går det dessuten raskt fra havna og ut til godplassene, og blir det for utrivelig med vind eller tordenvær går det enda raskere tilbake. Motoren kan justeres til perfekt trollingfart etter tid på sesongen, og den går veldig jevnt og fint.


Den første turen i nybåten ble natt til 27. mai 2011. Var utpå ved 21-tida, og forsøkte egentlig bare å lære båten å kjenne. Bak båten hang det et par Sveløkken devon og to Bombere, og kl. 0015 ble det fullklaff utafor pumpehuset ved Grefsheim.


Denne veide 5,1 kilo, og tok på koksgrå devon i overflata. Bak på kroppen var det spor etter noe som kan være bittmerker etter gjedde (?) i yngre alder. Unødvendig å si, så ga dette mersmak og vi fikk en følelse av at båten brakte fiskelykke! Vi gikk i land under den mørkeste timen på natta, dro ut igjen og holdt på til kl. 05 uten å få annet enn småfisk. Men gløden for mjøsfisket var så absolutt tent igjen. Fisken ble sendt til Knutstad & Holen for røyking og smakte heller ikke dårlig!