Savnet etter fisket i Dalbosjön har vært stort de siste to åra. Coronaviruset og motortrøbbel får dele skylda for mangelen på turer. Nå er båten tilbake på plass! Søndag ble den hentet på Biristrand, og kjørt til Dalbergså - en tur på ca 9 timer. Helga før kjørte jeg 62 mil tur retur Örebro for å få tak i laue, så det går noen kroner til drivstoff for tiden. Mandagen bød på et lite "vindu" av godvær, i en tid med mye vind. Det var jeg takknemlig for, for jeg er ikke den aller tøffeste der ute. Jeg har stor respekt for sjøen, og har Coast-key, medlemskap hos Kystradio (aktiv distress-knapp på VHF), ursuit, redningsvest og telefonnumrene til Sjörädningsselskapet i Åmål og Källandsö lagret på mobilen. Når man ikke har vært på sjøen på en stund og kjører ut alene så er det iallfall slik for meg at jeg kan kjenne meg noe liten. Vannet er kaldt, to grader pr. nå.
Det viste seg å bli en meget god dag. Etter en tid hvor mange har brukt i snitt to dager på å få èn fisk, bet det bra for flere båter over hele sjøen. Jeg hadde planer om å reise nord for Bananen, men gjorde om og satte ut i Midtledern med kurs for Navnlösa. Nordøst for pinnen fant jeg et område med fisk, noe et ordentlig måkedykk kunne bekrefte. Jeg kjørte små lauer i Salsa -og Rhinoskaller og hadde ganske tidlig en ørret på 66cm i båten. Etter et bomhugg på rigg 7m fikk jeg en laks på 78cm og 6,8kg ca kl.1200. Den tok en liten Rhinoskalle lakket i "Tommy Nerstrand-style". Var da optimist mtp på full pott, men etter flere nye bomhugg mista jeg en kubbe anslått til 7-8 kg rett bak motoren, og dagen ebbet ut uten flere napp. Marginene var ikke helt med meg, men 7 kontakter og mye snellehyl gjennom dagen var likevel ikke noe å klage over! Håper på flere turer i nær fremtid!
78 cm Vänern-sølv |
Båten på Kjell Reidars brygge |