Denne bloggen ville normalt vært preget av bilder av svensk laks og ørret nå. Høsten på Vänern har hvert år siden 2014 vært noe jeg har gledet meg veldig til. Nå er corona her, og minner oss på alt vi daglig tar for gitt. Heldigvis finnes alternativer, når prioritet nummer èn forsvinner. Da går man til prioritet 2, også kalt Mjøsa. Mye av høsten på Mjøsa ble ødelagt av unormalt høy vannstand, og fiskebettet var mildt sagt tregt lenge. Det er det fortsatt, men noe bedring har man merket.
Nylig tilbragte jeg tre dager i nordre deler av Mjøsa. Det ble en fin tur, med totalt 6 tellefisk og x antall bomhugg. Nokså bra det, faktisk, i forhold til hvordan høsten har vært. Vanntemperaturen var nede i 5,5 grader enkelte steder, og valget falt på agnfiske. Ikke så overraskende; jeg har kjørt med "plastikk" i bare to turer denne sesongen. "Prosjekt agnfisk" vil nok fortsette i uforminsket styrke - det blir bare morsommere etter hvert. Med nyinnkjøpt fryser og Livesight snart montert i båten er det ikke noe som tyder på storinnkjøp av wobblere. Jeg har nok av dem, og de vil bli brukt på Vänern når grensen mot nabolandet åpnes igjen. Agnfisk er ikke best hver gang!
 |
| Turens største på 70 cm. |
 |
Laua - verdt sin vekt i gull!
|
 |
| Flott villfisk på 62 cm. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar