Nei, jeg står ikke i fare for å miste jobben. I forhold til folk i det private næringsliv har jeg således ingenting å klage over. Jeg er ikke syk, og foreløpig er ingen i familien min det heller. Dette er ting å være takknemlig over i den situasjonen verden er i akkurat nå. Vi må alle ofre noe i denne tiden, og noen må ofre mer enn andre. Veldig mye mer.
Oppi alt dette skulle en ting som fiske - eller mangel på fiske - være som en bagatell å regne. Fornektelse av dette faktum vil nok føre til irritasjon hos mange, men likevel vil jeg i kveld, etter at innreiseforbud til Sverige med foreløpig varighet til 19. april er vedtatt, tillate meg å si: Det gjør vondt. Så jævlig vondt! Vårsesongen på Vänern, kanskje den siste på mange år med godt fiske etter Guldspångslax, er med all sannsynlighet over, i beste fall brutalt nedkortet. Om jeg i det hele tatt får mulighet til å hente båten til mjøsfisket starter i mai, er det ingen som vet. Kall det luksusproblem, kall det i-landsproblem, kall meg egoistisk. Det er greit - jeg ser den. Men - det GJØR vondt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar