På tide å ta ansvar

Joda, jeg har gjort det sjøl. Som det fremgår av bildene på denne bloggen, har jeg kakka stor fisk i hue. Aldri noen punding, men likevel. Det var bare slik i begynnelsen av min "mjøskarriere". Stor fisk skulle vises frem, måtte skjønne! Opp og ned fra fryseren, til året var gått, og det knusktørre liket av en fisk fant veien til søpla. Gjort det du og? Selvsagt. Men det var før. Eller?

Det er på tide å vokse opp nå. På tide å se realitetene i øya, og la neste generasjon få en sjanse til å oppleve det vi har opplevd. På tide å slutte å kakke pundinger i hue!! Fotoapparatet er oppfunnet. Videokameraet også. Forsøk å kjenne på følelsen av å slippe ut en flott ørret. Det gjør godt langt inne i sjela. La bildene dine eller videoen fortelle historien din og gjøre vinteren kortere. Kjenn på gleden av å vite at trofèfisken din får lov å gyte igjen. Det er på tide å gå i seg sjøl - på tide å ta ansvar.

Anders Dahl Eriksens innlegg i HA forleden støttes herved 100% og fiskeforeningene rundt Mjøsa oppfordres til å endre tankesettet sitt rundt hvordan konkurranser avvikles. Er ikke foto -eller videobevis noe man ønsker innen konkurransefisket, så slutt med alle konkurranser. Storørreten er verdt så mye mer - levende - i sjøen. Gi den en sjanse!