Knalldag på Mjøsa

Ferien er på hell, og i morgen er den definitivt over. Heldigvis ble det akkurat nok tid til et par nye turer på Mjøsa. Den første fant sted på lørdag. Arild og jeg har mange sammenfallende tanker om trollingfiske, og vi har etter hvert blitt et godt innarbeidet team. Vi har alltid trua, og har det alltid hyggelig på tur.

Selv om enkelte gjorde det bra natta før, forbinder jeg denne tida mest med dagfiske. Vi hadde lauene og en Apex i vannet kl. 0415. Arild har fått orden på Livesight-funksjonen på Lowrance-maskinen sin, og kl. 0502 kunne vi se en ørret - meget besluttsomt -  ta ei laue nede på 7 meter. Fisken viste seg å være 78 cm lang, og ble veid til 5,1 kilo. Vi ble værende i nesten samme område resten av dagen, og registrerte masse aktivitet mellom riggene, noen tapte hugg og noen undermålere frem til kl. 1200. Da, mens Arild kroket av en mindre fisk på flasher og laue, smalt det ordentlig igjen. En 82 cm lang ørret tok en Apex nede på 13 meter. Denne ble veid til 5,3 kilo. Jeg trodde lenge det var punding, men den var for slank. Før vi ga oss kom det også opp en ørret på 53 cm. All grunn til å være fornøyde med dagen!

82 cm og 5,3

78 cm og 5,1

I dag, søndag hadde jeg med meg far utpå. I regn og vind fikk vi tidlig en ørret på 63 cm. Den tok ei laue bak en flasher på 9 meters dyp. Så fant vi ut at hekksvingeren til loddet hadde løsnet. Antakeligvis har jeg kjørt på noe, og slått den løs. Alle festeskruene var knekt! Det ble en kort tur, og båten er allerede hos en viss båtdoktor på Biri. Ny svinger må skaffes og monteres, og det kan bety at det blir litt lengre enn ønsket til neste gang. Time will show!

Fin mjøsørret

Noe tregt fiske på Mjøsa for tiden, men de to første øktene etter familieferien ga to fine fisker og en haug undermålere. Den fineste var 74 cm lang og hadde et noe uvanlig utseende til mjøsørret å være. En nydelig hannfisk med krokkjeft. Den tok en laue i Jackpot-skalle 7m ned på riggen. Nå er det tomt for laue i fryseren, så vi får se om man kan få lurt opp noen av sjøen i nærmeste fremtid.

Fiskefesten 2020

Årets 45 timer lange fiskefest i Rendalen er over. Det ble en flott opplevelse for Team Fjørfalken, bestående av Arild Falkfjell og meg selv. Ifjor havnet vi på 5.plass med totalt 8 ørret. I år var målsettingen å få 12 ørret over minstemål (42 cm). Det gikk over all forventning - totalt 23 ørret var innom båten og det ga oss andreplassen bak Team Flaks v/Tord Fladeby. Ryktet sier at det var ca 160 båter med i konkurransen.

Vi kjørte med en blanding av agnfisk og Apex, og kommer nok til å følge den oppskriften også til neste år. Fiskefesten har blitt årets høydepunkt innen fiske for meg, så at vi deltar også i 2021 tar jeg for gitt. Forhåpentligvis har vi fått sovet ut til da!

Fin storsjøørret

Ny punding!

Natt til søndag var det tid for første runde av Gjesvær Cup 2020. Jeg reiste sørover i sjøen, til området jeg hadde lykkes bra med de siste turene. Etter noen timer hadde jeg bare fått småfisk, og det begynte å haste med å få tellefisk. Da blåste det skikkelig opp, med sterk vind fra sør. Fiske med agnfisk og stamping mot grov sjø er ikke optimalt - derfor valgte jeg å legge meg med vinden og bevege meg nordover. Utenfor Rotlia smalt det skikkelig i taket, og en spennende fight var igang. Opp kom etter hvert min hittil største mjøsørret, veid til 7010 gram. Den var 83 cm lang, og tok en laue i hjemmelakket Jackpot-skalle. Tror ikke jeg har fått vakrere fisk!

Det er slike man drømmer om!

Fisken var tyngst av alle i konkurransen, men reglene er slik at lengst fisk vinner klassen "størst fisk". Vinnerfisken ble dermed en ørret på 88cm, som veide 5,9 kilo. Dette er prisen for å holde C&R-konkurranser, og sånn må det nesten være. Noe mer bittert var det at jeg ikke fikk opp et "normalt" antall tellefisk. Det kunne gitt et godt resultat og utgangspunkt før del 2 og 3 av cupen i hhv august og oktober.

Denne sesongen har vært fantastisk så langt. Nå blir det nok et opphold til Fiskefesten på Storsjøen blir avviklet neste helg.

To netter på Mjøsa

Har tilbragt to nye netter på innsjøen vår. I båten var det kun agnfisk, ikke en wobbler å se. Noe av målet med turene var å knekke "flasher-koden"; hvordan bruke den riktig på Mjøsa. I tillegg prøvde jeg litt forkjellige hastigheter/ganger på laua.

Den første natta, ble det 15 ørret i båten - veldig mye smått, men med tre fisker over 60 cm, den største anslått til 3,5 kilo. Den andre natta ga 8 ørret, også endel smått men to fisker over 60 cm, den største ca 3 kilo. De litt større, saktegående buene på laua ga de største fiskene, og det er slik det har vært for meg siden jeg begynte med agnfiske. VK2-flasheren overrasket med å bringe 7 ørret til båten. Til dette hadde den hjelp av de minste lauene. Alt i alt to fine netter, hvor været etter min mening var altfor pent, og vannet lå flatt som et speil. Gøy var det at far var med den siste natta og fikk oppleve et par hektiske timer. Da fikk vi forøvrig også besøk av noen lange grønne, så nå må en påregne å slåss litt med de også.

Turens fineste - en torpedo på 64 cm.

Flasheren som funket.

Punding!

Det å få fisk på fem kilo på Mjøsa er ingen stor sjeldenhet. Derfor er det overraskende hvor vanskelig det er å få fisk som er èn kilo tyngre. Før natt til lørdag var det nesten tre år siden sist jeg greide det. Ikke siden Vårdreggen 2017 har en så stor mjøsørret blitt med hele veien inn i båten min. Jeg tror jeg har mista flere pundinger i løpet av disse åra, men kl. 0359 på lørdag smalt det på en ørret rett i overkant av de magiske 6 kiloene, og denne falt ikke av! Det var en meget sterk fisk, som gjorde alt for å slippe unna. Heldigvis satt den godt på laue-tacklet. Den var 82 cm lang, og tok en Jackpot-skalle tynget ned med 30g bly. Denne glemmer jeg ikke med det første!

Nydelig mjøsørret.