lørdag 19. desember 2020

Sesongen 2020

Før sesongstart i år hadde jeg en god følelse. 2019 var ikke mitt beste år, men med større kjennskap til mange områder i Mjøsa, og med økt tro på egne ferdigheter innen agnfiske, var det grunn til å håpe på 2020 som et bedre fiskeår. Og, året startet på beste måte på Vänern. Jevnt over godt fiske, og en toppfisk 10,3kg var fasiten da januar var over. Lite visste jeg om at neste tur skulle bli den siste på Vänern på lang tid: Coronaen kom, og coronaen ødela. En lenge planlagt tur til Dalbergså med gjengen måtte skrinlegges. Det var en stor nedtur.


Istedenfor trolling i Sverige, ble ventetiden inn mot 1.mai preget av isfiske og stangfiske fra land. Begge deler med fine opplevelser, men trollingabstinensene var til å ta og føle på. Lite fiske vinter og vår var nok en medvirkende årsak til at det ble mange timer på Mjøsa da mai endelig kom. Måneden ga både mange og større fisker enn vanlig, deriblant flere rett over og under 5kg. 31.mai kom månedens høydepunkt; en ørret på 6100 gram. 


Juni måned ønsket ikke å levere dårligere enn mai. De første to ukene ga flere fine ørret på agnfisk og flasher. Det er en type fiske jeg har hatt dårlig kontroll på tidligere, men årets fangster feide all tvil om hvorvidt man skal satse videre på dette tilside. 14.juni, under første del av Gjesvær Cup, kom årets største mjøsørret. Den tok, som de fleste andre, på agnfisk. Etter to år uten punding, var plutselig årets andre fisk over den magiske grensa sikret. Vekta var 7010 gram.


2020 skulle også bli et bra konkurranse-år, til tross for et corona-avlyst NM. Jeg har fortsatt tilgode å vinne noe, men resultatene lot seg høre, og 2.de plassen på Fiskefesten i Rendalen henger høyt når året skal oppsummeres. Arild Falkfjell og jeg dannet "Team Fjørfalken", og vi stiller nok opp igjen til nye 45 timers non-stop fiske i 2021. 


Juli og august er feriemåneder, men utenom familietiden ble det også tid for trolling. Blant de beste minnene er nok en tur med Arild i slutten av juli, hvor vi var så heldige å få ikke mindre enn to ørreter i 5kilos-klassen. 


Det gode året ble vingeklipt av en gedigen nedtur: Med september sprakk nyheten om myndighetenes ønske om stans av settefisk i Mjøsa. Jeg orker rett og slett ikke å skrive mer om det. Dette er en kamp vi foreløpig har tapt, men ikke gitt opp. Gir vi opp, vil Mjøsa dø som fiskeplass. Så enkelt, og så jævlig er det. Fortsettelse følger! Fra og med oktober var det også slutt på det gode fisket. Et uvanlig tregt fiske, sannsynligvis forårsaket av en like uvanlig høy vannstand, preget hele høsten. Jeg flyttet båten til Biristrand, og i takt med at tømmerstokker, gress og annen dritt forsvant, ble fisket bedre. Helt frem til siste tur den 11. desember var fisket bra - dvs. ikke fantastisk, men med godkjent fisk nesten hver dag. Noe "stang ut" gjorde at vinterens største fisk ble denne på 70 cm:


Planleggingen av neste sesong er allerede godt i gang, men visse ting har vi ikke kontroll over. Vi kan bare håpe at viruset forsvinner, og at grensene mot nabolandet igjen kan åpnes. De uvanlig hyppige fangstene av storlax i Vänern vil bli sjeldnere, grunnet mangelen på utsett av Guldspångslax. Til stor glede er det dog meldt om et godt stamfiske i høst, og tilgang til ny Guldspångslax fom 2022. Om Mjøsa "dør", vil man iallfall ha et berettiget håp om fortsatt godt fiske på Vänern igjen i fremtida. Det vil bety enormt mye. Høst -og vinterfisket på Vänern har vært særdeles godt i år, og det er ikke med lite misunnelse man har kunnet lese om fangstene. Akkurat det må jeg bare innrømme. 

På Storsjøen i Rendalen er det varslet endring av fiskereglene, og det gjenstår å se om Fylkesmannens ønske om bl.a et max antall stenger på 4 vil materialisere seg. En ny lov om innlandsfiske har også sett dagens lys i 2020. Denne vil i ytterste konsekvens vil gjøre praktisering av C&R vanskeligere. 2020 har vært et godt fiskeår, men dessverre også et nokså dårlig år på mange andre måter. Det er vanskelig å ikke føle at vår hobby/livsstil er "under angrep". 

Nå går det mot jul, og Team Fjørhanens julegave til seg selv er snart montert i båten: På neste tur er Lowrance Livesight tilgjengelig i Benetauen. Det alene gir grunn til å glede seg litt ekstra til 2021. La oss håpe det beste for det nye året. Godt Jul, og godt Nyttår!



tirsdag 1. desember 2020

En uvanlig høst

Denne bloggen ville normalt vært preget av bilder av svensk laks og ørret nå. Høsten på Vänern har hvert år siden 2014 vært noe jeg har gledet meg veldig til. Nå er corona her, og minner oss på alt vi daglig tar for gitt. Heldigvis finnes alternativer, når prioritet nummer èn forsvinner. Da går man til prioritet 2, også kalt Mjøsa. Mye av høsten på Mjøsa ble ødelagt av unormalt høy vannstand, og fiskebettet var mildt sagt tregt lenge. Det er det fortsatt, men noe bedring har man merket. 

Nylig tilbragte jeg tre dager i nordre deler av Mjøsa. Det ble en fin tur, med totalt 6 tellefisk og x antall bomhugg. Nokså bra det, faktisk, i forhold til hvordan høsten har vært. Vanntemperaturen var nede i 5,5 grader enkelte steder, og valget falt på agnfiske. Ikke så overraskende; jeg har kjørt med "plastikk" i bare to turer denne sesongen. "Prosjekt agnfisk" vil nok fortsette i uforminsket styrke - det blir bare morsommere etter hvert. Med nyinnkjøpt fryser og Livesight snart montert i båten er det ikke noe som tyder på storinnkjøp av wobblere. Jeg har nok av dem, og de vil bli brukt på Vänern når grensen mot nabolandet åpnes igjen. Agnfisk er ikke best hver gang!


Turens største på 70 cm.

Laua - verdt sin vekt i gull!

Flott villfisk på 62 cm.


søndag 4. oktober 2020

Høstdreggen 2020

Høstdreggen 2020 er over. Torkel Skoglund stilte som matros, og vi hadde en veldig hyggelig tur. Oktoberfiske er sjelden enkelt, og var det heller ikke denne gang. Prøvefiske sør i sjøen dagen før ga èn lovlig ørret på 55cm, og valg av fiskeplass på konkurransedagen falt dermed på nordligere områder. Vi hadde fisk under båten hele dagen, og håpet om tellefisk var tilstede hele tiden selv om de første fire timene kun ga to undermålere.

Klokken 1115 begynte en god periode for oss. En flott villfisk på 58cm tok ei laue bak en vk-flasher på  15 meters dyp. Perioden varte til kl. 1415, da det kom opp en 53 cm lang, like feit villfisk. Den tok en hjemmelakket Jackpot-skalle på samme dyp. Innimellom kom det også opp to fisker på 51 cm, og en Apex R73 sørget for et hugg og nok en undermåler. Marginene var ikke helt med oss (minstemål 52cm), men fangsten holdt til delt 5.te plass av 71 deltakende team. Av alle disse båtene fikk bare 19 godkjent fisk, og ingen fikk mer enn to fisk. Det sier det meste om bettet! 

Siste del av Gjesvær Cup er flyttet til 17. oktober. Håper å kunne delta da, og at Torkel slenger seg med igjen. Forhåpentligvis kommer det et høytrykk snart, så det blir litt fart i fisken. NB! Avslutter med å gratulere Tore Finberg som fikk ørreter på 5,0 og 8,2 kg på fredag! Helt rått.

 

Torkel med 58cm mjøsørret

Tore Finberg med kjempefisken



torsdag 24. september 2020

Agnfisk!

En agnfisker får aldri ro i sjela før fryseren er full med agnfisk. Og; agnfiskens kvalitet betyr alt. Da er det best å skaffe den sjøl - så får man det som man vil. Moro er det og! Pausen i fisket på Mjøsa er en perfekt tid å gjøre det på. Da er vannet kaldt, og kvaliteten på agnfisken tilsvarende bedre enn om sommeren. Bare en drøy uke igjen nå, så er det på`n igjen!






fredag 11. september 2020

Mjøsas skjebne avgjøres nå!

Fylkesmannen ønsker å ende Mjøsas dager som attraktiv fiskeplass ved å stanse et av norgeshistoriens beste settefiskprosjekt. Her er min klage:

I forbindelse med Fylkesmannens ønske om stans av settefisk i Mjøsa, antar jeg at embetet vil motta nok av faglige begrunnede klager. Det er mange grunner til å fortsette med settefisk, og disse er allerede fremsatt av forskjellige aktører. Så vidt jeg kan se, er alle argumenter og rapporter i favør av settefisk, oversett. Med min klage ønsker jeg å sette fokus på hva stans av settefisk vil kunne føre til for folk og miljø rundt vår fantastiske innsjø. Jeg mener Fylkesmannen bør redegjøre for slike konsekvenser, og forklare hvorfor de ikke tas hensyn til, når han beslutter å stanse et prosjekt som har holdt liv i sjøen i så mange år.


Settefisk fra Mjøsa.

                                         

Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå hvor viktig mjøsfisket er for enkelte av oss. Det vil si - vi har etter hvert blitt ganske mange. Gruppa "Mjøsfiskern" på Facebook har for øyeblikket 3920 medlemmer. De enkelte fiskeforeningene rundt sjøen drives godt og kan vise til en sunn økonomi. Det samme gjelder Norges Trollingforbund. Under NM i trollingfiske, som hvert år arrangeres på Mjøsa, er det mellom 100-200 deltakere. Miljøene rundt sjøen er i stadig vekst, til glede for både fiskere og næringsliv.

Når det gjelder fiske etter ørret på Mjøsa, er dette for meg ingen hobby. Det er en livsstil - en måte å leve på. Det å være mjøsfisker innebærer en egen identitet, og vi som holder på mest, har funnet oss selv og meningen med våre liv. Sjøl jobber jeg i politiet, men jeg er ikke politimann. Politirollen er nettopp det - en rolle. Jeg er mjøsfisker, og jeg er stolt av det. Jeg bruker all fritid på Mjøsa, og når jeg ikke er der, planlegger jeg ny tur. Utstyr handles til enhver tid, helst lokalt. Det går aldri èn eneste dag uten at jeg gjør et eller annet relatert til mjøsfiske, og i tankene er jeg på Mjøsa døgnet rundt. Det er livet mitt, det er min pensjonsplan, det er mitt "alt" etter nærmeste familie.


Fisket på Mjøsa de senere årene har vært godt. Slutt på kommersielt garnfiske og utstrakt bruk av C&R er etter min mening de viktigste årsakene til de store vandringene av fisk opp til Hunderfossen de siste 3-4 årene. Dette har skjedd til tross for dårlige gyteforhold, varierende vannføring etc - det nærmest totale fravær av fiskevennlige tilpasninger fra kraftprodusentens side. Det faktum at mange, mange store og små Hunderørret til enhver tid drepes i fossen er gjentatt til det kjedsommelige, tilsynelatende uten effekt. De svært negative konsekvensene demningen har for livet i Lågen og Mjøsa er kjente, og vil ikke debatteres videre her - til tross for at ingen virker å ha vilje til å gjøre noe med dem. Mjøsa og Lågen har overlevd som attraktive sportsfiskeplasser pga settefisken, en settefisk man nå ønsker kutte ut, etter min mening på bakgrunn av antakelser - en dårlig begrunnet formening om at Hunderørretstammen vil klare seg selv, og i frykt for genetiske defekter hos Hunderørreten. Det siste til tross for at ingen slike defekter er observert pr. i dag. Det hele virker som et sjansespill, med Hunderørretens eksistens og mange menneskers livskvalitet i potten.

For meg og mine likesinnede fremstår Fylkesmannens vedtak som en varslet katastrofe. Vi vet at gjenfangst av settefisk under konkurranser normalt ligger rundt 40%. Mao vil fisket i Mjøsa være omtrent halvparten så attraktivt anslagsvis 3-4 år etter at siste settefisk er satt. Kompenserende tiltak, derunder restriksjoner på fisket, vil kunne være en naturlig konsekvens. Noen vil se på dette som en slags "dobbeltstraff". For meg personlig vil ikke forslag om f.eks en daglig kvote eller maksmål være ensidig negativt. Jeg er villig til å ta et slikt ansvar, men ikke fordi utsetting av fisk opphører. 

La det være sagt; vi fiskere bryr oss om Hunderørreten! Vi behandler den med største beundring og respekt, og for de aller fleste av oss som holder på mest, er det ikke ørretens verdi som mat som veier tyngst. Det er opplevelsen, den enorme gleden av å være så privilegerte at vi kan dyrke livsstilen vår i samspill med naturen, sjøen og lokalsamfunnet, som teller. Personlig setter jeg tilbake 9 av 10 fisker, og gleder meg veldig over at de som tar livet av alt de får er i et kraftig mindretall, om de i det hele tatt fortsatt finnes. Jeg vet at mange av de ivrigste mjøsfiskerne praktiserer sitt fiske på samme måte. Vi vil alle det beste for fisk og sjø, samtidig som det er viktig for oss at det gode fisket opprettholdes. Vi er mange som ser mjøsfisket som en viktig del av vår kulturarv, og forsøker å så interesse hos de kommende generasjonene. Det å dele fantastiske fiskeopplevelser med egne barn har en uvurderlig verdi!

Med Fylkesmannens vedtak er alt dette; vår måte å leve på, Mjøsas verdi som fiskeplass, den enormt helsebringende effekten mjøsfisket har på tusenvis av mennesker rundt sjøen, truet. Vi ser at mange aktører med høy kompetanse på fagfeltet argumenterer imot stans av settefisk. Vi ser at de mener at Hunderørreten vil forsvinne på relativt kort tid om det skjer. Likevel holder Fylkesmannen på sitt. Vi kjenner på maktesløshet og oppgitthet - rett og slett sorg over det som er i ferd med å skje. Jeg er bekymret over en tilsynelatende voksende filosofi om at natur skal bevares, men ikke brukes. Selv er jeg opptatt av å bevare norske jakt –og fisketradisjoner. Jeg mener at en Hunderørretstamme uten verdi som sportsfisk - fordi stammen er minimal - er nokså uinteressant. Det er ingenting i veien med Mjøsas settefisk, hverken kvalitetsmessig eller på andre måter. Jeg ser naturligvis at idealsituasjonen ville vært å ha en selvbergende stamme av villfisk. Men, som så mange andre, har jeg liten tro på at dette vil skje i Mjøsa i overskuelig fremtid. Til det fremstår de menneskeskapte hindrene altfor mange, og store. 

For meg virker det som om avgjørelsen ble tatt idet departementet påla Fylkesmannen å utrede vedrørende stans av settefisk. Jeg er redd dette ble ansett som en ordre om gjennomføring, og at det nå har gått prestisje i saken. Jeg har dessverre begrenset tillit til at utsett av fisk noen gang vil gjenopptas, selv om det skulle vise seg at dette går som fryktet. Mitt skrekkscenario er et Mjøsa tomt for fiskere, et Mjøsa med interesse kun for eiere av vannscootere og lystbåter. Det kan kanskje virke overdrevent og i overkant negativt, men for meg er dette scenarioet en høyst aktuell fremtidsutsikt. Hvorfor ta sjansen på noe slikt? Jeg låner Ole Nashougs ord og spør: Hvorfor kan ikke myndighetene unne folk et godt mjøsfiske?

Jeg vil i tillegg spørre følgende: Anser Fylkesmannen verdien av en minimal/utdøende Hunderørretstamme større enn de enormt store helsemessige og samfunnsøkonomiske verdiene et godt sportsfiske innebærer? Hvis Hunderørretstammens overlevelse er prioritet nummer èn - hvorfor utbedres ikke da de elendige forholdene i Hunderfossen? Hvorfor slås det ikke hardere ned på de mange "uhellene" hvor vannstanden på kort tid endres dramatisk, med fiskedød som resultat?  Hvordan tror Fylkesmannen det vil gå med en allerede sterkt redusert stamme av Hunderørret når demningen en dag skal utbedres? Det finnes metoder for å bevare genetikken hos settefisk. Hvorfor brukes ikke disse?

 

Meningene ytret i denne klagen er mine egne, men jeg vet de deles av mange. Jeg ber ydmykt om at vedtaket omgjøres. Jeg husker godt de mange turene på Mjøsa med min far på 80 -og 90-tallet. Det var ikke mye fisk å få. Det er med stor sorg jeg registrerer at kursen tilbake i tid allerede kan være satt. 

 

søndag 30. august 2020

Gjesvær Cup, del 2

I går var det tid for andre runde av Gjesvær Cup. Jeg stilte til start med tre agnfisk og èn Apex. Området var Sterud-Kise.

Som alltid når jeg er med på konkurranser, skjer det noe rart. Det første jeg gjorde var å håve av en pen fisk. Kroken festet seg på utsiden av håven og fisken skled ut av nettet tre ganger før den var fri. Det viste seg å koste meg tredjeplassen. I stedet ble det til slutt tre godkjente fisker og en 7.de plass blant 39 deltakere. Litt bittert der og da, men shit happens. Det er en del av gamet å få fisken helt opp i båten, og jeg er uansett ganske fornøyd med innsatsen. At Jens Edgar Haugen m/sønn knep tredjeplassen rett før slutt var veldig hyggelig, og vinneren var overlegent best. Det er bare å stå på neste gang, og det blir i oktober. Inntil da får mjøsørreten litt velfortjent hvile!




mandag 17. august 2020

Augustfiske!

Fiske handler ikke bare om ferdigheter. Nokså ofte spiller marginer og tilfeldigheter inn på resultatet. Du kan gjøre alt riktig en dag, men ende opp uten fangst. Neste dag kan ende med kjempefiske selv om forholdene ikke virker like gode. Jeg hadde to dager i helga hvor utfallet ble helt omvendt av hva jeg trodde.

Lørdag dro jeg til et sted som har gitt andre god utteling i det siste. Jeg kjørte ut ifra et nøye planlagt kjøremønster. Fiskedyp og metode var bestemt på forhånd, forhåpningene var store og Gopro-kamera var montert. For å gjøre lang historie kort, ble dagen en stor skuffelse med tre napp på 12 timers fiske. Hadde fiskene blitt med opp, kan det hende jeg hdde vært veldig fornøyd. Men, iblant sitter ingenting. Man gjør kanskje ikke noe feil, men marginene går imot.

Tilfeldigvis fikk jeg et tips om en annen fiskeplass, og dro dit på søndag. Der fikk jeg være alene, helt til jeg ble omringet av lystbåter, vannscootere og badende barnefamilier. Det var nærmest vindstille og stekende varmt. Jeg tenkte mitt om sjansene, gadd ikke engang montere opp videokameraet, men opplevde rett og slett knallfiske: Seks fisker ble med opp i løpet av en tur som ble startet  kl. 0515 og avsluttet kl. 1300. De tre største var 72, 71 og 60 cm. Istedetfor å kjøre stadig dypere utover dagen, gikk jeg motsatt vei, og det ga umiddelbar uttelling. Gamle, "sikre" Apex-mønstre fikk sjansen, og falt i smak. Alle fiskene som tok, ble med opp og marginene gikk i min favør, uansett hva jeg gjorde. Sånn kan det gå! Konklusjon: Fiske er uforutsigbart, og bra er det.

72 cm, tatt på 9m

71 cm, tatt på 11m

søndag 26. juli 2020

Knalldag på Mjøsa

Ferien er på hell, og i morgen er den definitivt over. Heldigvis ble det akkurat nok tid til et par nye turer på Mjøsa. Den første fant sted på lørdag. Arild og jeg har mange sammenfallende tanker om trollingfiske, og vi har etter hvert blitt et godt innarbeidet team. Vi har alltid trua, og har det alltid hyggelig på tur.

Selv om enkelte gjorde det bra natta før, forbinder jeg denne tida mest med dagfiske. Vi hadde lauene og en Apex i vannet kl. 0415. Arild har fått orden på Livesight-funksjonen på Lowrance-maskinen sin, og kl. 0502 kunne vi se en ørret - meget besluttsomt -  ta ei laue nede på 7 meter. Fisken viste seg å være 78 cm lang, og ble veid til 5,1 kilo. Vi ble værende i nesten samme område resten av dagen, og registrerte masse aktivitet mellom riggene, noen tapte hugg og noen undermålere frem til kl. 1200. Da, mens Arild kroket av en mindre fisk på flasher og laue, smalt det ordentlig igjen. En 82 cm lang ørret tok en Apex nede på 13 meter. Denne ble veid til 5,3 kilo. Jeg trodde lenge det var punding, men den var for slank. Før vi ga oss kom det også opp en ørret på 53 cm. All grunn til å være fornøyde med dagen!

82 cm og 5,3

78 cm og 5,1


I dag, søndag hadde jeg med meg far utpå. I regn og vind fikk vi tidlig en ørret på 63 cm. Den tok ei laue bak en flasher på 9 meters dyp. Så fant vi ut at hekksvingeren til loddet hadde løsnet. Antakeligvis har jeg kjørt på noe, og slått den løs. Alle festeskruene var knekt! Det ble en kort tur, og båten er allerede hos en viss båtdoktor på Biri. Ny svinger må skaffes og monteres, og det kan bety at det blir litt lengre enn ønsket til neste gang. Time will show!


tirsdag 14. juli 2020

Fin mjøsørret

Noe tregt fiske på Mjøsa for tiden, men de to første øktene etter familieferien ga to fine fisker og en haug undermålere. Den fineste var 74 cm lang og hadde et noe uvanlig utseende til mjøsørret å være. En nydelig hannfisk med krokkjeft. Den tok en laue i Jackpot-skalle 7m ned på riggen. Nå er det tomt for laue i fryseren, så vi får se om man kan få lurt opp noen av sjøen i nærmeste fremtid.



mandag 29. juni 2020

Fiskefesten 2020


Årets 45 timer lange fiskefest i Rendalen er over. Det ble en flott opplevelse for Team Fjørfalken, bestående av Arild Falkfjell og meg selv. Ifjor havnet vi på 5.plass med totalt 8 ørret. I år var målsettingen å få 12 ørret over minstemål (42 cm). Det gikk over all forventning - totalt 23 ørret var innom båten og det ga oss andreplassen bak Team Flaks v/Tord Fladeby. Ryktet sier at det var ca 160 båter med i konkurransen.

Vi kjørte med en blanding av agnfisk og Apex, og kommer nok til å følge den oppskriften også til neste år. Fiskefesten har blitt årets høydepunkt innen fiske for meg, så at vi deltar også i 2021 tar jeg for gitt. Forhåpentligvis har vi fått sovet ut til da!

Fin storsjøørret



mandag 15. juni 2020

Ny punding!


Natt til søndag var det tid for første runde av Gjesvær Cup 2020. Jeg reiste sørover i sjøen, til området jeg hadde lykkes bra med de siste turene. Etter noen timer hadde jeg bare fått småfisk, og det begynte å haste med å få tellefisk. Da blåste det skikkelig opp, med sterk vind fra sør. Fiske med agnfisk og stamping mot grov sjø er ikke optimalt - derfor valgte jeg å legge meg med vinden og bevege meg nordover. Utenfor Rotlia smalt det skikkelig i taket, og en spennende fight var igang. Opp kom etter hvert min hittil største mjøsørret, veid til 7010 gram. Den var 83 cm lang, og tok en laue i hjemmelakket Jackpot-skalle. Tror ikke jeg har fått vakrere fisk!

Det er slike man drømmer om!

Fisken var tyngst av alle i konkurransen, men reglene er slik at lengst fisk vinner klassen "størst fisk". Vinnerfisken ble dermed en ørret på 88cm, som veide 5,9 kilo. Dette er prisen for å holde C&R-konkurranser, og sånn må det nesten være. Noe mer bittert var det at jeg ikke fikk opp et "normalt" antall tellefisk. Det kunne gitt et godt resultat og utgangspunkt før del 2 og 3 av cupen i hhv august og oktober.



Denne sesongen har vært fantastisk så langt. Nå blir det nok et opphold til Fiskefesten på Storsjøen blir avviklet neste helg.


onsdag 10. juni 2020

To netter på Mjøsa

Har tilbragt to nye netter på innsjøen vår. I båten var det kun agnfisk, ikke en wobbler å se. Noe av målet med turene var å knekke "flasher-koden"; hvordan bruke den riktig på Mjøsa. I tillegg prøvde jeg litt forkjellige hastigheter/ganger på laua.

Den første natta, ble det 15 ørret i båten - veldig mye smått, men med tre fisker over 60 cm, den største anslått til 3,5 kilo. Den andre natta ga 8 ørret, også endel smått men to fisker over 60 cm, den største ca 3 kilo. De litt større, saktegående buene på laua ga de største fiskene, og det er slik det har vært for meg siden jeg begynte med agnfiske. VK2-flasheren overrasket med å bringe 7 ørret til båten. Til dette hadde den hjelp av de minste lauene. Alt i alt to fine netter, hvor været etter min mening var altfor pent, og vannet lå flatt som et speil. Gøy var det at far var med den siste natta og fikk oppleve et par hektiske timer. Da fikk vi forøvrig også besøk av noen lange grønne, så nå må en påregne å slåss litt med de også.

Turens fineste - en torpedo på 64 cm.

Flasheren som funket.



søndag 31. mai 2020

Punding!

Det å få fisk på fem kilo på Mjøsa er ingen stor sjeldenhet. Derfor er det overraskende hvor vanskelig det er å få fisk som er èn kilo tyngre. Før natt til lørdag var det nesten tre år siden sist jeg greide det. Ikke siden Vårdreggen 2017 har en så stor mjøsørret blitt med hele veien inn i båten min. Jeg tror jeg har mista flere pundinger i løpet av disse åra, men kl. 0359 på lørdag smalt det på en ørret rett i overkant av de magiske 6 kiloene, og denne falt ikke av! Det var en meget sterk fisk, som gjorde alt for å slippe unna. Heldigvis satt den godt på laue-tacklet. Den var 82 cm lang, og tok en Jackpot-skalle tynget ned med 30g bly. Denne glemmer jeg ikke med det første!




Nydelig mjøsørret.

søndag 24. mai 2020

Nye turer på Mjøsa

Det er ikke få bilder av storfisk å se fra Mjøsa for tiden, og det kan virke som om fisket aldri har vært bedre. Ikke vet jeg, men jeg må iallfall si meg godt fornøyd med starten på sesongen. Natt til lørdag dro Arild og jeg i hver vår båt til sørlige deler av sjøen. Arild mistet storfisk etter 5 minutters fiske, og kl. 2130 var det min tur. Opp kom en ørret på 82 cm og 5,6 kilo. Den burde veid 1,5-2 kg mer! Fisken tok en HA wobbler jeg mottok i posten noen dager før.

82 cm og årets lengste mjøsørret så langt.

Det blåste friskt, og regnet gjennom en bekmørk natt. Arild var uheldig, og mistet nok en fin fisk før lyset kom. Ca kl. 0430, minutter etter at jeg hadde fått opp to greie fisker, smalt det likevel igjen like bak meg, og Arild kunne lande sin første punding for året. 6160 gram. Man kan vel kalle det en vellykket tur! Natt til søndag valgte vi helt feil fiskeplass. Vi burde reist tilbake på samme sted, men det er langt å kjøre i motbølger fra Hamar. Nå er det moro å fiske på Mjøsa, og desto verre å gå på en ny arbeidsuke. Det tar på å snu døgnet hele tida, men jammen er det verdt det!

Arild med sin punding nummer 9, totalt!

onsdag 6. mai 2020

God sesongstart på Mjøsa!

Kan nesten ikke huske at fiskesuget har vært større enn det var da mjøs-sesongen endelig startet nå nylig. Korona-situasjonen ødela nesten hele våren på Vänern, og det var dermed med enda større glede enn vanlig at jeg satte bena i båten på norges største innsjø. Jeg har vekslet mellom fiske med agnfisk og plastikk, og jeg må si at jeg i større og større grad føler at det er agnfisker jeg vil være. Ikke at man behøver å velge, men gleden av å lykkes med agnfiske er for meg så stor at det gir en helt egen mestringsfølelse. Og enda er det masse å lære!

Kommer tilbake med mer info om agnfiske etter hvert. Jeg har fått mange henvendelser om dette i det siste. Foreløpig konstaterer jeg at de fire første øktene på Mjøsa har gitt 16 ørreter fra 53 og opp til 76 cm. De fire største har målt 67 - 69 - 70 og altså 76cm (NM-mål). Den siste ble veid til 5,3 kilo. Vanntemperatur 4,2-5,3 grader. Håper på nye turer om ikke lenge!

5,3 kilo mjøssølv som ville ha en liten krøkle!

Oppunder 4 kilo kruttpakke!

De som ble med hjem

Nok en krøklespiser.

Hjemmelakket Rapala Rattlin fungerte godt

Egenkomponert Salsa-skalle

tirsdag 17. mars 2020

Det gjør vondt!

Nei, jeg står ikke i fare for å miste jobben. I forhold til folk i det private næringsliv har jeg således ingenting å klage over. Jeg er ikke syk, og foreløpig er ingen i familien min det heller. Dette er ting å være takknemlig over i den situasjonen verden er i akkurat nå. Vi må alle ofre noe i denne tiden, og noen må ofre mer enn andre. Veldig mye mer.


Oppi alt dette skulle en ting som fiske - eller mangel på fiske - være som en bagatell å regne. Fornektelse av dette faktum vil nok føre til irritasjon hos mange, men likevel vil jeg i kveld, etter at innreiseforbud til Sverige med foreløpig varighet til 19. april er vedtatt, tillate meg å si: Det gjør vondt. Så jævlig vondt! Vårsesongen på Vänern, kanskje den siste på mange år med godt fiske etter Guldspångslax, er med all sannsynlighet over, i beste fall brutalt nedkortet. Om jeg i det hele tatt får mulighet til å hente båten til mjøsfisket starter i mai, er det ingen som vet. Kall det luksusproblem, kall det i-landsproblem, kall meg egoistisk. Det er greit - jeg ser den. Men - det GJØR vondt!


mandag 9. mars 2020

Tur med Arild til Dalbosjön

En noe sen oppdatering fra helga, da jeg for første gang hadde med meg Arild Falkfjell til Dalbergså. Vi fisket fredag og lørdag i håp om å få den helt store. Dessverre ble det stang ut fiskemessig, dvs èn godkjent fisk pr. dag. Noen var heldige og traff fisken på rett sted og tid, mens andre bommet helt. Fine forhold på sjøen, men uvanlig dårlig sikt i vannet. Vanntemperatur 2,8-3,6 grader.

Vi fisket èn dag med plastikk, og èn med løje. Turens største fisk på 78 cm og 6,8 kg tok en løje i en Jackpot-skalle i fargen "svenska flaggan". På den samme skallen fikk vi et hugg til like før mørket kom, men fisken ble ikke med hele veien inn. Ikke allverdens fiskemessig med andre ord, men likevel en veldig trivelig tur. Arild kommer tilbake i april med en gjeng fra Hamar-området. Det kommer til å bi en meget bra tur, håper jeg!

6,8 kg sølv!


søndag 9. februar 2020

Vindfull og treg helg

Har hatt to nye dager i Dalbergså. Dagene var preget av mye vind og vanskelige forhold. Fredag ble en dag hvor det meste gikk galt - det skjer iblant! Beslutningsvegring omkring bete og fiskeplass er aldri bra, og særlig ikke når bettet er tregt. Lørdag bød på 8-10m/s sørvestlig vind fra starten av. Kjørte langt, nesten helt til Toppgrunn før jeg snudde og satte kursen tilbake. Fikk en godkjent ørret ved Jeppe, men kjente ikke noe mer før jeg var tilbake ved Polkagrisen. Der hadde jeg tre raske napp; èn for liten, èn fin en som slapp og en flott, veldig sprek laks på 71cm.

71 cm laks tatt på rigg, 8 meter

Har lært to ting på denne turen, og det er 1) at det ved melding om bra fiske utenfor Sunnanå, og sterk vind fra sørvest, kan være lurt og legge seg i Sunnanå for natten, og fiske derifra neste dag. Da ligger man i le av Hjortens Udde, og bølgehøyden ved Jeppe, Visskär, Toppgrund osv er langt mindre enn det man opplever utenfor Dalbergså. Og 2) at løje på rigg i store bølger og stor fartsvariasjon faktisk kan fungere helt fint. Mørke skaller med glow virker å være bra i dypet på vinteren. Vanntemperaturen denne gang var lavere enn sist; 3,6-4,0 grader. Nå er Silverlaxen 2020 i gang!

Jackpot Christmas -12, Black Glow



fredag 31. januar 2020

Knallstart på 2020!

I år har jeg tatt en sjanse på tidlig sjøsetting av båt. Angrer ikke på det idag - jeg var nemlig så heldig å få min andre 10+ laks på mindre enn et år! Full pott og 10,3 kilo på topp! Har hatt et veldig godt fiske i to dager og landet 5 godkjente. I tillegg har et par fine blanke takket for seg etter kraftfulle hugg. Veldig moro å oppleve slikt fiske.

Jeg har brukt både laue og plastikk. Innen sistnevnte kategori funket Lappia og Bomber for meg. Andre har fisket bra med plugg. Aktuelle riggdyp var 6, 7, 9 og 12 meter denne gang. Vanntemperatur 4,2 grader. Takker for hyggelig samvær med likesinnede i Dalbergså - jeg er heldig som er en del av miljøet!



Harald med sine fisker